Hopp til meny
Tove Carstensen
02.09.11 | 0 | 1
COLOURBOX1678157
UOPPNÅELIG: Drømmejobben er langt unna for mange mennesker med psykiske helseplager. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com.

Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har lav yrkesdeltagelse, samtidig som mange av dem ønsker seg en jobb. Situasjonen er den samme i hele Skandinavia.

Nasjonal Strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) understreker et behov for å systematisere relevant kunnskap og erfaringer på feltet arbeid og psykisk helse. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fikk oppdraget, og utarbeidet en rapport med tittel Psykiske lidelser og Arbeidsintegrering i Skandinavia.

Litteraturstudie og feltarbeid

Litteraturstudiet ble påbegynt høsten 2007, og feltarbeidet gjennomført våren 2008. Rapporten beskriver en kunnskapsstatus basert på gjennomgang av nyere skandinavisk faglitteratur på området arbeidsintegrering og psykiske lidelser, samt innhenting av erfaringsbasert praktisk kunnskap hos utvalgte lokale aktører og prosjekter i Norge.

Rapport

Målet var å få fram gode eksempler på metoder og tiltak som bidrar til arbeidsrettet rehabilitering, og å drøfte disse i lys av sentrale perspektiver og modeller.

Kunnskapsstatusen presenteres i AFI-rapport nr 4/2008 (Schafft, 2008), samt en bearbeidet versjon i boka Å få seg en jobb. Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer (Schafft, 2009).

Vil jobbe

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har lav yrkesdeltagelse, samtidig som mange av dem ønsker seg en jobb. Situasjonen er den samme i alle de skandinaviske landene. Hovedbudskapet i både boka og rapporten: Å få en vanlig jobb kan bidra til å gjøre psykisk syke mennesker friskere.

Opplevelse av annerledeshet

Grunnen til at personer med psykiske lidelser har dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet, kan være lav utdanning, men også frykt for diskriminering og stigmatisering i ansettelsesprosessen og i jobben. Frykt for å bli syk, frykt knyttet til prestasjonskrav og frykt for å miste velferdsordninger eller trygd. Stigma kan føre til at man unngår sosial kontakt, og det igjen kan forsterke opplevelsen av annerledeshet.

Lite kunnskap

Det er lite forskningsbasert kunnskap om arbeidsgivers vurderinger når det gjelder ansettelse av mennesker med psykiske lidelser. Arbeidsgivers fordommer, usikkerhet og manglende kunnskap om hva psykiske lidelser hos en ansatt innebærer, kan fortone seg som en hindring for ansettelse.

Det er ikke dermed sagt at dette må være hovedårsaken til at så få mennesker med psykisk lidelse får en jobb i dag. Det kan like gjerne være svakheten i det støtteapparatet som skal hjelpe personer med psykiske lidelser til jobb og arbeidsfastholdelse.

Gir god livskvalitet 

Arbeid i seg selv har en positiv effekt på helse- og livskvalitet. Det å ikke ha en jobb eller annen meningsfull sysselsetting oppleves som negativt.

Undersøkelser om sysselsetting, helse og livskvalitet blant personer med schizofreni og beslektede diagnoser, viste en klar sammenheng mellom sosiale forhold, aktiviteter eller jobb og helse og velvære.

Kontroll og empowerment

De som hadde ordinært arbeid, var mer fornøyd med sine daglige aktiviteter, og ble vurdert som bedre fungerende enn både de som tilbrakte tilsvarende mye tid på aktivitetstilbud, og de som hadde mindre eller ingen jobb eller noe aktivitetstilbud.

Et forhold som flere påpeker spiller en rolle for individets velvære, er opplevelsen av kontroll og empowerment, eller myndiggjøring og mobilisering av egne krefter, noe som blant annet tilsier at rehabiliteringstiltak som skal bidra til sosial integrasjon og læring, bør fokusere på å styrke individenes opplevelse av kontroll og empowerment (Schafft, 2009:23).

To veier

Det er to hovedtilnærminger innenfor arbeidsrettet rehabilitering.

Den ene er den tradisjonelle tilnærmingen hvor arbeidsforberedelse, trening og opplæring foregår på skjermede arenaer før overgang til ordinært arbeidsliv (train and place). 

Den andre tar utgangspunkt i en egnet arbeidsplass, og trening og opplæring foregår her, en integrert tilnærming (place and train). Vitenskapelige studier har vist at en integrert tilnærming gir bedre resultater med tanke på å få en jobb.

Tiltak som internasjonalt betegnes som "Supported Employement" kan sammenlignes med det vi i Norge kaller Arbeid med bistand (AB).

Hva må gjøres?

Rapporten oppsummerer - hva må gjøres for at mennesker som strever med psykiske helseproblemer kan fungere i jobb?

  • Smidig og individtilpasset tilbud, kontinuitet og oppfølging over tid – samme kontaktperson som ivaretar trygghet og tillit. Tidsubestemt tilbud, kontinuerlig oppfølging med overgangsmuligheter til andre tiltak.
  • Behandlingstilbud parallelt.
  • Kompetanseoppbygging i NAV/kommune.
  • Satsing mot ordinært arbeidsmarked (framfor skjermede tiltak). Gir mer motivasjon og større opplevelse av subjektiv selvtillit. Forskning viser at opplæring/kvalifisering på en ordinær arbeidsplass med tilgjengelig støtteperson, gir større mulighet for og lykkes. Man får tett individuell bistand gjennom hele prosessen, og støttepersonen kan være tilgjengelig for den utplasserte deltakeren og arbeidsgiver/kollegaer.
  • Tallene på unge (opptil 45 år) uføre øker. Totalt 54% har en psykiske lidelse. Neste satsing (etter Strategiplan 2012) bør fokusere på denne gruppen, bl.a gjennom Sysselsettingstrategien som det jobbes med. Mennesker med lettere/moderate lidelser.
  • Holdningsarbeid rettet mot arbeidsgivere/samfunnet/behandlingsapparat for øvrig både ifht tankegangen om at arbeid kan inkluderes tidlig i en bedringsprosess, og samtidig alminneliggjøre det å ha en psykisk lidelse. Naturlig del av en Recovery-prosess.
  • Arbeidsrettet rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser må ikke begynne på et lavt nivå innenfor skjermede omgivelser. Det at pasienter ved en behandlingsinstans kan gå ut i arbeidspraksis i ordinære bedrifter, mens de framdeles er i behandling, er i tråd med funn fra forskning om både recovery og supported employement.
  • Offentlig lønnstilskudd til arbeidsgivere. Som en mulighet til å dekke gapet mellom kravet til arbeidstakers yteevne og kravet arbeidsgiver stiller til innsats i en aktuell stilling. Fastsettes ut fra arbeidstakers arbeidsevne. Kan bidra til økt motivasjon og større handlingsrom innenfor en gitt periode.
  • Styrke egendeltagelsen i prosessen med å skaffe og beholde en jobb. Brukermedvirkning og empowerment.
  • Samarbeid på tvers av sektorer og etater. Behandlingsinstanser, kommunale helsetjenester, arrangør for statlige tiltak og NAV bør definere sin rolle ifht til hverandre, og i større grad spille på lag med brukeren i sentrum. Sikre bedre overganger.

Referanser

Bull, Helen (2011): Arbeid som helsefremmende tiltak for personer med psykoselidelser. Powerpointer fra innlegg Møteplass psykisk helse for ergoterapeuter 9.-10.februar 2011

Crowther R, Marshall M, Bond GR, Huxley P (2010): Vocational rehabilitation for people with severe mental illness. Review. Cochrane Collaboration Library, Issue 11.

Scafft, Angelika (2009): Å få seg en jobb: arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer. Oslo. Kommuneforlaget.

Schafft, Angelika (2008): Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia: En kunnskapsstatus. AFI-rapport nr.4/2008.

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007)Arbeid, velferd og inkludering.

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenestene (2005), IS-1162 …Og bedre skal det bli!

 

 

Hopp til meny