Askheim peker på at velferdspolitikkens skille mellom "verdige» og «ikke-verdige» trengende særlig gjelder rusavhengige. "De er ikke-verdige trengende» og har seg selv å takke for at de har kommet i den situasjonen de er i". "De kunne tatt seg sammen!"
Undersøkelser blant leger viser at sykdommer som antas å skyldes klanderverdig livsførsel ikke blir prioritert. Blant helsepersonell blir det også erkjent at rusmisbrukere er en gruppe de helst ikke vil ha med å gjøre, til tross for at deres helseskader er både alvorlige og synlige.
Rusmisbrukere som ikke-verdige trengende forsterkes i offentligheten av et dominerende bilde av rusmisbrukere som personer som lyver, manipulerer og er notoriske kriminelle. Askheim skriver at brukermedvirkning for rusmisbrukere lett kan oppfattes som snillisme og å abdisere for rusliberalisme av disse grunnene. Han argumenterer for at slike holdninger vil prege tjenesteapparatets praktisering av brukermedvirkning på rusfeltet.
Askheim forklarer bakgrunnen for slike holdninger med at mange helse- og sosialarbeidere har møtt personer med rusproblemer som ikke har oppført seg pålitelig, og som de har opplevd vanskelige å tro og stole på. Slik har de fått bekreftet at samfunnsmessige fordommer og stereotypier også kan ha islett av sannhet i seg.
Å møte personer med rusproblemer med verdighet og med respekt for deres integritet, krever at man kan reflektere over noen grunnleggende spørsmål, skriver Askheim. Dette omfatter hvordan man møter personer med rusproblemer, om man generaliserer ut fra enkelterfaringer og er preget av storsamfunnets fordommer og stereotypier og rusavhengige. På den måten kan man utvikle en bedre forståelse av brukermedvirkning på rusfeltet og hvordan man praktiserer det, avslutter Askheim.
Artikkelen kan kjøpes fra www.idunn.no
Abonnenter på Tidsskrift for psykisk helsearbeid kan lese artikkelen i fulltekst her