I en artikkel kalt "The rise and fall of assertive community treatment?" i International Review of Psychiatry i april 2010 skriver Tom Burns at forskningen på effekter av ACT på sykehusinnleggelser er motstridende. Studier fra 1980-tallet i USA viste klar reduksjon i innleggelser i grupper som fikk tilbud om ACT. Burns peker på at det i løpet av de siste ti årene ikke har vært gjennomført noen høy-kvalitets ACT-studie som viser at tilnærmingen har effekt på sykehusinnleggelser, og at ingen slike funn er gjort noen gang i europeiske studier.
En meta-analyse gjennomført på 64 forsøk med til sammen 7817 deltakere viste at generell arbeidspraksis i ACT-teamet, som at teamet er tverrfaglig, at man har en etablert og regelmessig møtestruktur og at man arbeider via hjemmebesøk, hadde effekt på sykehusinnleggelser. Dette er imidlertid praksiser som ikke kan sies å være eksklusive for ACT-team. Spesifikke trekk ved ACT-team som svært lav caseload (inntil 10 brukere pr ansatt) og en spesifikk sammensetning av personalet i teamet, hadde ingen klar effekt på sykehusinnleggelser. Artikkelen peker på at det kan være at andre tilnærminger, som er mindre kostnadskrevende, kan ha like gode resultater som ACT.
Artikkelen peker imidlertid på en del andre forhold som ACT-satsingen har hatt stor betydning for:
Burns, Tom: The rise and fall of assertive community treatment? International Review of Psychiatry, April 2010; 22 (2): 130-137
Artikkelen kan leses via Helsebiblioteket.