Hopp til meny
Heidi Westerlund
22.08.10 | 0 | 0
3341124 hjelp
ET FUNN: Deltakelse i selvhjelpsgrupper kan føre til like stor reduksjon i depressive symptomer som kognitiv adferdsterapi.

Effektforskning på selvhjelp ved angst og depresjon

Hjelp til selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til profesjonell behandling.



Offentlige ressurser kan bli bedre utnyttet ved at den enkelte deltar aktivt i egen hverdag og behandling. Livskvalitet og bedring av funksjonsnivå kan være en effekt av deltakelse i selvhjelpsgrupper, ifølge studier.

Selvhjelpsgrupper har god effekt

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gått gjennom tilgjengelig effektforskning på selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon. Rapporten ble utgitt i 2006. Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse, som en del av Nasjonal plan for selvhjelp.

Mål for studien var å finne tilgjenglig kunnskap om effekt av selvhjelpsgrupper for angst og depresjon. Forskerne har søkt etter studier som vurderer effekt etter utfallsmålene: livskvalitet, sykdomstilstand og funksjonsnivå. Forskerne fant en enkelt randomisert studie, som møtte kriteriene for evidens. I denne studien konkluderes det med at deltakelse i selvhjelpsgrupper kan føre til like stor reduksjon i depressive symptomer som kognitiv adferdsterapi.

Trenger mer forskning

Kunnskapssenteret skriver i rapporten at det er behov for mer forskning på selvhjelpgrupper. Det sies også at man i arbeidet med å bidra til forskningsbasert kunnskap om selvhjelp må nytte andre metoder for å forstå fenomenet selvhjelpsgrupper. I rapporten anbefales det å se på andre faktorers betydning, som mekanismer, prosesser og de mellommenneskelige relasjoner. De nevner også å bruke andre studiedesign, som naturalistiske studier.

Rapporten fra studien finner du på Kunnskapssenterets sider:

Nina Waaler Loland Effekt av selvhjelpsgrupper. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 21 - 2006. ISBN 82-8121-128-8 ISSN 1890-1298

Hopp til meny