Hopp til meny
Sissel Bø Stene
08.03.11 | 0 | 2
Brød, juice og kaffe
GRUPPETILBUD: Frokost og samtale kan gi lettere hverdag

Lavterskeltilbud i en liten kommune

I Sokndal gir vi lavterskeltilbud til personer med rusrelaterte problemer for at de skal få mer kontroll over egen hverdag. Tilbakemeldingene er positive.

NAPHA SKRIVEKURS

  • Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med NAPHAs skrivekurs.
Utendørsbilde fra Sokndal Kommune, sentrum, sommer, Sokndalssdagene
LITEN KOMMUNE: Sokndal med lavterskel

Psykisk helsetjeneste i Sokndal kommune har et gruppetilbud til personer med rusrelaterte problemer. Målet er at brukerne av tilbudet skal få mer kontroll over egen hverdag. Både fra dem, de pårørende og samarbeidspartnere i 2.linjetjenesten har vi fått positive tilbakemeldinger tilbakemeldinger.

Frokost og samtale

I dag benytter 5 brukere seg av tilbudet om å møtes på Gosen aktivitetssenter to ganger i uka, halvannen time hver mandag og en time hver torsdag formiddag. Det serveres frokost. Medisindosetter blir delt ut til de som får medisiner administrert fra psykisk helsetjeneste. I samtale rundt bordet legges det vekt på hva som fungerer i hverdagen og hva som kan gjøre hverdagen lettere.

Tilbudet om gruppe startet opp høsten 2008, og kom i gang etter prosjektet "Samarbeid på tvers", som Sokndal kommune deltok på sammen med Eigersund Kommune, Egersund LMS og Sareptas AS.

Mer innhold i hverdagen

Mitt arbeid som ruskonsulent startet også i 2008. Gjennom individuell oppfølging med brukere som sliter med rusrelaterte problemer i Sokndal viste det seg at brukerne hadde behov for å ha noe å gå til. Denne gruppa klarte ikke å gjøre seg nytte av åpent tilbud på Gosen aktivitetssenteret som psykisk helsetjeneste driver. De sier de ikke kan komme på det åpne tilbudet fordi de blant annet sliter med angst og utrygghet og ikke klarer å være sammen med andre som de ikke kjenner så godt, men vet hvem er. 

Bygda vår er liten og "alle kjenner alle". Brukerne sa at de hadde behov for å møtes i en sosial sammenheng uten at rus var fokus. Det ble også gitt uttrykk for at de var interesserte i at det av og til ble arrangert turer, bowling, kafébesøk eller liknende. De ga uttrykk for at disse tiltakene kunne gi dem mer innhold i hverdagen. Dette var utgangspunktet for at vi startet opp med gruppe.

Bruker et egenutviklingsprogram

I denne sammenhengen kom Sareptas med et egenutviklingsprogam som ga opplæring og veiledning i oppstarten og underveis, både til brukere og personal. Saraptas bruker tilnærmingsmåter som skaper vekst, læring og kompetanse i organisasjoner, prosjekter og grupper.

En terapeut på rusfeltet som hadde oppdrag i Sareptas var vår kontaktperson og veileder. Han kom til Sokndal regelmessig for å hjelpe oss i arbeidet med etablering av gruppetilbudet. Det ble også holdt seminar for administrasjon og politikere da det var viktig for psykisk helsetjeneste å få forståelse og medhold for å sette i gang tiltaket. Via midler til rusforebygging fra Fylkesmannen, har vi betalt for reise, opphold og lønn til veileder. Vi kan når som helst ta kontakt med terapeuten og hadde sist besøk i desember 2010.

Får mulighet til mer kontroll over eget liv

Målet med ett egenutviklingsprogram er å gi rusavhengige en mulighet til å få mer kontroll over egen hverdag, eget liv, motivere til forandring og eventuelt komme helt ut av rusproblemet.

Med tanke på egenutvikling er det i gruppa fokus på hva som må til for å lykkes oftere, for å klare å velge, sette grenser og det å sette ord på hva som vil skje når en lykkes med noe. For en bruker kan et eksempel være å få rutiner i hverdagen i forhold til døgnrytme, mat og kosthold. Det vil gjøre at en blir mer glad, kommer seg mer ut m.m. Det er de små tingene i hverdagen som da får betydning for den enkelte. 

Fornøyde brukere og pårørende

I møte med brukerne er det fokus på hva som funker i dag og hva som kan gjøre hverdagen lettere. For å få hjelp til dette har brukerne blitt utfordret på hva som må til for at endring skulle skje og at livskvaliteten skal kunne bli bedre. På flippover har vi brukt skala fra 1-10 på hver enkel, både ansatte og brukere. Runden rundt bordet om hvordan vi har det oppleves som svært viktig. En har opplevd at enkelte har hatt det bedre når de gikk hjem enn da de kom.  Som eksempel sier ”Per” før han går hjem:” Eg var sint på Nav da eg kom, og sint angående medisiner, var på 2, nå har ting falt på plass, jeg er på 4.”

Flere tilbakemeldinger fra brukerne:

”Så god påske har eg ikkje hatt på 20 år”

”Viktig for meg at eg kan komma her mandag og torsdag å få frokost og møte andre”

”Godt å være med ut på tur med gruppa for å se noe annet enn bygda her”

”Så fint det er her, så god mat, dette va koslig” – julemiddag på resturant.

”Har ikke drukket på mange uker nå ”

”Har begynt å trena igjen ”

”Tok bussen til byen her om dagen

”Har ikke så mange steder å gå, liker å komme her på Gosen”

”Å møte her mandag og torsdag hjelper meg til å ikke å sitte hjemme drikke kvelden før.”

”Kan du huske hvor god jeg var i fjor vår?”

”Hvis jeg ikke kan hente medisinene her blir det langt å gå i allslags vær”

Pårørende og Blåkors er positive

I ansvarsgrupper og samtaler forteller brukernes foreldre og pårørende at de opplever gruppetilbudet som ett svært viktig tilbud i kommunen.

En mor har sagt : Nå kan jeg senke skuldrene for jeg vet at sønnen min har ett opplegg rundt seg.” 

En far har sagt: Det tilbudet dere gir på Gosen er helt fantastisk, det merker jeg på min sønn, han snakker ofte om det i telefonen.” 

Personal opplever også at tilbudet gir en trygghet for brukerne ved at de har noe å stå opp til disse to dagene.

En behandler ved Blå Kors poliklinikk som flere av brukerne har kontakt med, har gitt både personal og brukerne tilbakemelding om at gruppetilbudet fungerer godt. Erfaring har vist at når behandling i spesialisthelsetjenesten avsluttes, er det viktig med dette tilbudet i kommunen.

Likeverd og respekt er viktig

For personalet som er med i prosjektet er det et mål å lykkes oftere i jobbsituasjonen, og med oss selv som ansvarlige medarbeidere.

Begrepet om likeverd er viktig i arbeidet for og med disse brukerne. Dialogen med dem må da ikke være med ”pekefinger og fysj-fysj”. Respekt og ydmykhet er noe en kan kjenne sterkt på i samhandling med brukere som sliter med rus.

Hadde for store forventninger?

Personalet er opptatt av at brukerne skal være med å skape innhold i gruppesamlingene. Samtale og drøfting mellom personalet og brukere angående gruppetilbudet ble tatt opp høsten 2010. Dette skjedde etter at personalet opplevde mye mindre oppmøte i gruppa i løpet av sommeren og høsten. Det kom da frem at personalet har større forventninger til hva som skal foregå i gruppa enn det brukerne har. Ved nytt besøk fra veileder opplevde vi det godt å få bekreftelse på at vi ikke skal ”legge lista høyt” i forhold til program og forventninger.

Brukerne sier tydelig at de ikke ønsker et program med mange aktiviteter. Intensjonen fra psykisk helsetjeneste er at gruppetilbudet skal fortsette, og det skal evalueres underveis. Brukerne er inneforstått med at de må møte opp, være aktive og si at de trenger gruppa for at den skal bli opprettholdt. Det har også vært drøftet med brukerne om nye kan komme med i gruppa uten at det har vært aktuelt.

Utfordringer og oppsummering

Snakkes om noe annet enn rus

For personalet i en travel hverdag blir det en utfordring å ikke lage langsiktige planer, være i god dialog med brukerne, ta deres signal på alvor og sammen med dem bli enige om hvilke aktiviteter som kan være nyttige for dem. 

Gruppetilbudet gir brukerne et møtested der andre ting enn rus er tema. Innholdet i dagen blir annerledes ved at de kan møte de andre brukerne og personal i samtale om tema fra dagligliv og det som skjer bygda og samfunnet ellers.

I samtale rundt bordet kan en lære av hverandre og få innspill om hva som kan lette hverdagen. Her er et eksempel:

En bruker slet med å ha oversikt over hvor mye han hadde på bankkontoen, det var tungvint for han å gå i minibanken hver gang han lurte. Han hadde ikke data og visste ikke om telefontjenesten kontofon. Da fikk han lære av de andre hvordan han skulle skaffe seg kontofon, og klarte å gå i banken og ordne det.

Frokost - noe stå opp til

Noen av brukerne sier at den viktigste grunnen for å komme på gruppa er å få hente medisindosetten. Alternativet er å ha avtale på kontoret vårt på rådhuset og hente medisiner der, noe de gir utrykk for at de ikke liker. Da må de gjennom venteværelset til legekontoret og det er lenger avstand for de fleste å komme seg dit, og det oppleves nok mer tungvint å ta ut dit om morgenen.

Frokost har vi hele tiden hatt som ett gode til gruppa. Vi vet at de sliter med må få i seg god nok kost i perioder, og tanken var at det disse to dagene kunne det være nyttig med en god frokost. Tilbudet er svært bra for noen, andre orker ikke frokost og har hatt nok med å våkne, stå opp og komme til kl 10. På grunn av driftsmidler fra Helsedirektoratet  har frokosten vært gratis.

Jeg tenker at gruppetilbudet er bra fordi det oppnås mer stabilitet for den enkelte bruker. Naturlig nok har de sine nedturer, men vi har sett flere og lengre perioder der brukerne har en mer stabil og lettere hverdag.

Satser videre på tiltaket

Psykisk helsetjeneste er stolte av lavterskeltilbudet som gis til personer som sliter med rus.

Gruppetilbudet er lukket i den forstand at det er faste brukere som kommer på faste dager Brukerne har vedtak i psykisk helsetjeneste og individuell plan er utarbeidet.

Tiltaket for personer med rusrelaterte problemer er beskrevet i rusmiddelpolitisk handlingsplan og vil være ett satsningsområde videre.

Ansatte i psykisk helsetjeneste har god kontakt med politikere og administrasjon i kommunen, og får gode tilbakemeldinger om at vi gjør en god jobb på dette feltet.

www.bymisjon.no/Byer/Drammen/ Nyheter/ Egenutviklingskolen/

www.motstoff.no   - LMS landsforbundet Mot Stoff

www.sokndal.kommune.no    -  Oppvekst - og kulturetat / psykiatri

sbs@sokndal.kommune.no    -   91818254 / 51470669

Sissel Bø Stene

Ruskonsulent/ klinisk spesialhjelpepleier psykiatri

Hauge i Dalane 25.01.11

Hopp til meny