Psykiatrisk sykepleiere har tradisjonelt sett rådd grunnen i hjemmebasert psykisk helsearbeid i kommunene. Stortingsmelding nr. 25 «Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (1996 – 1997) » og Opptrappingsplanen for psykisk helse, med varighet til 2009, slår imidlertid fast at tverrfaglig samarbeid er forutsetningen for helhetlig omsorg. Det har blant annet ført til at høgskolene tilbyr felles videreutdanning for psykisk helsearbeidere, "Fordypning i psykososialt arbeid", som alternativ til kun fagspesifikke videreutdanninger. Fagstillinger som psykisk helsearbeider opprettes, mot tidligere stillinger som psykiatrisk sykepleier.
Som "enerådende på markedet" har psykiatrisk sykepleier ikke tradisjon for å være tydelig på hva som er deres spesialkompetanse. Å lykkes med å jobbe tverrfaglig forutsetter imidlertid at de ulike faggruppene tydeliggjør sin spesialkompetanse. Høgskolelektor Rune Karlsen ved Høgskolen i Bodø gir et bidrag til målet om å synliggjøre hva psykiatrisk sykepleiers fagspesifikke kompetanse er med å publisere rapporten "Psykiatrisk sykepleiers faglige bidrag i tverrfaglig samarbeid: Profesjonell kompetanse". Funnene som presenteres kan bidra til en tydeliggjøring både for helseledere, psykiatrisk sykepleiere og øvrige yrkesgrupper innenfor feltet psykisk helsearbeid.
Karlsen har ved hjelp av fokusgruppeintervju kartlagt hva 29 erfarne psykiatriske sykepleiere mener skiller deres spesifikke kompetanse fra øvrige yrkesgrupper i psykisk helsearbeid. "Kunnskap om kroppen" og "handlingsorientert tilnærming" viser seg å være de to elementene som i forskningsrapporten skiller psykiatriske sykepleier fra andre psykisk helsearbeidere. "Omsorg som hovedfokus" er et tredje, men ikke entydig funn i materialet.
Informantene understreker psykiatrisk sykepleiers viktige rolle i å ivareta hele pasientsituasjonen, psyke og somatikk samtidig, og evnen til å være handlingsorientert. De hevder å anvende andre relasjonsverktøy enn øvrige yrkesgrupper, gjerne i form av fysisk omsorg, parallelt med verbal tilnærming. Kunnskap om grunnleggende behov hos personer med alvorlig psykisk lidelse, og eventuelt rusproblem, framheves som et spesialområde hos psykiatrisk sykepleier.
Kompetansen oppleves som viktig, men utfordrende å anvende ved organisering etter bestiller-utførermodellen. Utfordringer med oppdelte og spesialiserte tjenester trekkes fram, samtidig med frustrasjon over at stadig færre fagfolk yter fysisk omsorg og praktisk bistand, noe som sees på som en forutsetning for spesifikke terapeutiske tilnærminger.
Fokus på omsorg trekkes fram av flere informanter som en spesialkompetanse hos psykiatrisk sykepleiere. Omsorg diskuteres i sammenhengen avhengig-uavhengig og som en motsetning til fokus på mestring. Funnet er ikke entydig, og enkelte hevder at å framheve begrepet omsorg virker ødeleggende på psykiatrisk sykepleiers identitet, da det gjør yrkesgruppen utydelig.
Artikkelen er publisert i tidsskriftet Sykepleien Forskning 2009 4(3):198-204.
