Larry Davidson, Ph.D., Janis Tondora, Psy.D., Maria O’Connell, Ph.D.holdt dette foredraget på WAPRs verdenskongress i Bangalore, India, i november 2009.
De jobber med recovery-forskning på Yale universitetet i Hew Haven USA.
Foredragsholderne satte opp en rekke spørsmål som hver enkelt bruker kan stille seg for å teste sitt eget hjelpetilbud.
Fagpersoner og hjelpere kan selvsagt også - med litt fantasi - gjøre den samme testen. Graden av ja-svar forteller om graden av recoveryorientering.
Dette er spørsmålene:
1. Er ditt hjelpetilbud fokusert på deg som individuell person? Er det basert på dine unike mål i livet, og tar det utgangspunkt i dine personlige behov, verdier og preferanser?
2. Er hjelpen du tilbys kun basert på dine diagnoser og problemer eller er den basert på dine interesser og ressurser?
3. Har du en rehabiliteringsplan som beskriver hva som skal skje mellom dine behandlingsavtaler? Er det mer i den enn bare å motta behandling og å stille til avtaler med hjelpere?
4. Har rehabiliteringsplanen en klar fordeling av oppgaver som skal gjøres og roller som skal fylles, og hvem som har ansvar for hva? Og særlig viktig, har den spesifikt beskrevet de oppgavene du selv har ansvar for og det ansvaret du selv har tatt på deg?
5. Blir planen endret etter hvert som mål oppnås eller dine behov endres?
6. Er planen din forståelig og språklig tilgjengelig for deg?
7. Oppmuntrer og støtter planarbeidet deg til å oppnå kontroll over ditt eget liv, og til å få styrke til å ta egne valg?
8. Blir hjelpen din ytt i en verdig setting og på en respektfull måte?
9. Gir hjelpen du får deg en følelse av å ha det bedre eller å ha det verre?
10. Spør hjelperne om dine tilbakemeldinger? Spør de om de er til hjelp for deg? Forteller de deg hva du kan gjøre om du ikke er tilfreds med hjelpen du får?