Psykologspesialist i psykisk helsearbeid i Orkdal kommune

Hvis man ønsker et godt tverrfaglig tilbud til mennesker med psykiske lidelser og plager er psykologen en naturlig del av tilbudet, på lik linje med psykiatriske sykepleiere og andre faggrupper med utdanning på psykisk helse. Vi trenger aktivitøren, ergoterapeuten, sosionomen og vernepleieren. Å skille mellom ulike nivå av kompetanse er å dra kunstige skillelinjer i fagfeltet vårt. Det gir også brukere av tjenesten et lite sammenhengende tilbud, mindre tilfredshet med tjenestene de mottar, og i verste fall forverrer det lidelsen.

Dra lasset sammen

At en person skal ta seg av det å forstå angsten, en annen skal ta seg av det å leve med angsten, en tredje med å trene på å mestre angsten, og en fjerde forholder seg til alle andre deler av livet som ikke handler om angst er ulogisk. Alle disse må dra lasset sammen for å kunne gi best mulig hjelp. I verste fall kan vi dra i ulike retninger og gjøre mer skade enn nytte. Tverrfaglighet er grunnlaget for gode tiltak, derfor er psykologen også nødvendig i kommunen.

Forebygge på grasrota

Vi ser at spesialisthelsetjenesten gradvis blir mer og mer spesialisert. Det innebærer at det er en liten gruppe som fyller kriteriene for å få hjelp i den delen av hjelpeapparatet. Kommunene må ta inn over seg at det betyr at vi har en stor gruppe mennesker som faller mellom to stoler, som kunne nyttiggjort seg psykoterapi og dermed hindre utvikling av mer alvorlige potensielt kroniske lidelser. For å motvirke trenden vi ser med en økning i depressive plager, spesielt blant ungdom, må psykoterapeutiske metoder gjøres mer tilgjengelige for folk flest. Derfor er det viktig med psykologkompetanse i kommunene. Fordelene med dette i et samfunnsøkonomisk perspektiv er åpenbare. God forebygging skjer på et lavest mulig nivå, og på et tidlig tidspunkt i utvikling av psykiske lidelser.

Psykologens kompetanse er mer enn behandlingskompetanse. Jeg mener psykologer i kommunen kan bidra til økt forståelse for psykiske lidelser, bidra med samhandlingskompetanse, og har kompetanse på mange ulike arbeidsmetoder som kan være nyttige i kommunal sammenheng.

Psykologspesialist vs. psykolog

Fordelen med å ha psykologspesialist framfor en psykolog i kommunen er spesialistens lengre erfaring og erfaring på flere områder av fagfeltet. Dette gir en litt større trygghet i en jobb som er forholdsvis ny for psykologer. Det gir også en større kunnskapsbase som trengs for å kunne være kreativ og se muligheter i en ny del av fagfeltet.

NAV krever spesialistutdannelse når det skal utarbeides spesialisterklæringer, og for at kommunene skal kunne drive et lavterskeltilbud til ungdom slik vi gjør på Psykhjelpa, kreves det at det finnes fagkompetanse i kommunen som kan påta seg det faglige ansvaret for psykologer ansatt i spesialisthelsetjenesten. Dette har vært et krav fra BUP og DPS for å inngå avtaler om ressursbruk og samarbeid på Psykhjelpa. Derfor har det vært en fordel for Orkdal kommune at det er en psykologspesialist ansatt her.

Samtalebehandling

Jeg tilbyr et allmennpsykiatrisk behandlingstilbud til alle aldersgrupper. På grunn av lange ventelister i spesialisthelsetjenesten har legekontorene i kommunen henvist mange brukere til avdeling for psykisk helsearbeid, selv om disse i utgangspunktet har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Noen av disse har fått tilbud om behandling hos meg. Hvorvidt det er riktig å gi disse et tilbud i vår avdeling er diskutabelt. På den ene side har vi fastlagt at alle som tar kontakt med vår avdeling skal ha et tilbud innen to uker eller i løpet av dagen hvis brukeren selv ønsker det. Vi er et lavterskeltilbud, og dette forplikter oss til å motta de saker vi får henvist.

På den annen side vil dette føre til at legene etter hvert kun henviser til psykisk helsearbeid for å unngå venteliste, og at avdelingen ikke vil ha ressurser til å opprettholde lavterskeltilbudet. Vi bidrar også til å dekke over behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som i verste fall vil føre til at spesialisthelsetjenesten undervurderer behov for ressurser i vår kommune. Som et resultat av disse faktorene er det begrenset hvem som får et behandlingstilbud hos meg.

Tilbudet skal i hovedsak skal være som en del av et helhetlig kommunalt tilbud. For eksempel har deltakere i kurs for livsstilsendring i avdeling for ergo- og fysioterapi (vektreduksjon) fått tilbud om individuell oppfølging. Også ungdommer som oppsøker Psykhjelpa på helsestasjon for ungdom, og som har behov for mer langvarig behandling enn det som tilbys der, har fått et tilbud. Det forekommer også at jeg kommer inn som co-terapeut i støttesamtalene andre i avdelingen har. Som co-terapeut kan jeg for eksempel være inne for å drive psykoedukasjon eller kortere målrettet og løsningsorientert behandling. Ut over dette har jeg tilbudt behandling til enkelte grupper med problematikk innenfor egne interessefelt som for eksempel spiseforstyrrelser eller pasientgrupper som er egnet for skjematerapi.

Utredninger og spesialisterklæringer for NAV

Dette er et tilbud om utredning av arbeidsevne, funksjonsbeskrivelser, diagnostisering, evnetesting og prognoser, som ligger til grunn for de ulike former som tiltak og stønader NAV innvilger. Dette er ikke et generelt tilbud som NAV kan benytte seg av, men et tilbud til de brukere som på en eller annen måte allerede har kontakt med vår avdeling. Vi tilbyr dette ut fra et ønske om å kunne gi et helhetlig tilbud til brukerne våre, og for å unngå unødige belastninger med henvisninger til ekstern kartlegging. Vi mener også denne typen vurderinger blir mer pålitelige når de foretas av noen som kjenner brukeren godt, og når vurderingen gjøres tverrfaglig.

I tillegg gir det en mulighet til å foreta slike utredninger av brukere som av ulike årsaker må utredes i heimen. Disse er det en del av, og vi ser at de ofte får unødige belastninger og økonomiske problemer fordi NAV ikke får gitt de tilbud og ytelser de har krav på grunnet mangel på informasjon. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra NAV på dette samarbeidet, særlig fordi spesialisthelsetjenesten ikke tilbyr ren kartlegging av arbeidsevne til NAV. NAV henviser til private aktører i Trondheim. Dette tilbudet gir en inntekt til avdeling for psykisk helsearbeid på ca. 50 - 60 000,- pr år.

Samarbeid, konsultasjon og veiledning

En viktig del av den kompetansen en psykologspesialist tilfører kommunen er kompetanse på samhandling, konsultasjon og veiledning. Dette kommer til nytte både i avdeling for psykisk helsearbeid der jeg kan bidra til fagutvikling og bevisstgjøring rundt faget og arbeidsmetoder, og i andre avdelinger i kommunen. Mange andre instanser ber om veiledning på enkeltsaker, for eksempel leger, helsesøstre, lærere, NAV, barnevern, PP-tjenesten og ansatte i psykisk helsearbeid i nabokommunene.

Særlig viktig er samarbeidet med spesialisthelsetjenesten der det ofte er behov for avklaring av arbeidsområder, koordinering av tiltak osv. Det er også kommet henvendelser fra spesialisthelsetjenesten på å inngå avtaler om veiledning av psykologer i videreutdanning da det er mangel på psykologspesialister i DPS. Samarbeid og samhandling har vært et sentralt interessefelt for meg, særlig sentral er samarbeidsmodellen vi har utviklet på Psykhjelpa på helsestasjon for ungdom. Her har vi utviklet gode modeller for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Vi har faste samarbeidsmøter med DPS og legekontorene, og med BUP. Dette er samarbeidsarenaer som er viktige for utveksling av informasjon, koordinering, samarbeid og fordeling av arbeidsoppgaver, og for konsultasjon. Samarbeidsmøtene er derfor prioriterte oppgaver i stillingen som psykologspesialist. 

Undervisning og foredrag

I løpet av de to årene kommunen har hatt psykologspesialist har det kommet en del ønsker om undervisning og foredrag internt og eksternt. Dette er viktige, kompetansehevende tiltak, og dermed også potensielt forebyggende tiltak. Stillingen som psykologspesialist har derfor også inneholdt en del undervisning og foredragsvirksomhet internt i kommunen, både på spesifikke tema og om psykisk helse generelt. Jeg holder også en del eksterne foredrag.  Vi opplever særlig stor interesse rundt Psykhjelpa på helsestasjon for ungdom. Der vi får henvendelser fra hele landet om å informere om tilbudet og resultatene derfra, og om å veilede i utvikling av gode lavterskeltilbud.

I tillegg blir det en del psykoedukasjon, det vil si undervisning til brukere, på ulike tema. Eksempel er undervisning om stress, angst og mestring på brukerkafe på dagsenteret vårt, eller undervisning om psykisk helse til 700 jenter fra Orkdal og omegn på Jentekonferansen. I tillegg har jeg en gang i året arrangert et større kurs med innleide kjente foredragsholdere. Dette er et tilbud til fagfolk i Orkdal og omegn som jobber med barn og unge, det betyr både lærere, helsesøstre, barnehagepersonell, ansatte i psykisk helsearbeid, BUP og DPS osv. Tema på disse kursdagene er psykisk helse. Årets kursdag er med Mia Børjesson og heter «I hodet på en tenåring».

Forebyggende arbeid mot barn og unge

Direkte forebyggende arbeid er en sentral oppgave i stillingen som psykologspesialist. Først og fremst benyttes denne ressursen på Psykhjelpa på helsestasjon for ungdom. Dette er et lavterskeltilbud til ungdom (ingen aldersgrenser) på helsestasjon for ungdom. Her deltar psykologer fra BUP og DPS i turnus sammen med ansatte i avdeling for psykisk helsearbeid og PP-tjenesten, og i samarbeid med helsesøstertjenesten. Helsestasjonen er åpen for ungdom som vil prate med en voksen hver tirsdag ettermiddag. Ingen henvisning nødvendig og vi har ingen venteliste. På Psykhjelpa har vi også avtale med BUP og DPS om direkte overføring av saker ved behov, utenom vanlig venteliste, og om enklere henvisningsrutiner. Fagansvaret for denne tjenesten ligger til stillingen min.

I tillegg til arbeidet med Psykhjelpa deltar jeg i tverrfaglige team ved skoler og barnehager i kommunen. Dette er samarbeidsfora der det gis veiledning på saker der det ikke er etablerte tiltak, men der det er bekymring. Det er en mulighet for tverrfaglige drøftinger av ulike problemstillinger og tema. Deltakere i dette teamet er skolens ledelse, helsesøster, barneverntjenesten, PP-tjenesten og avdeling for psykisk helsearbeid.

Den tredje arenaen der det drives direkte forebyggende arbeid er tilbudet om jentegruppe i VK1 på Orkdal Videregående skole. Dette er et prøveprosjekt som nå er under planlegging, og som starter på skolen til høsten. Det er et tilbud om deltakelse i gruppe for jenter med begynnende psykososiale vansker. Målet med denne gruppa er å forebygge utvikling av psykiske lidelser, å bidra til bedre selvfølelse og sosiale ferdigheter, og å hindre frafall i videregående skole. Hvis vi får denne gruppa til å fungere, vil tilbudet også gis til andre elevgrupper i kommunen. Dette er et samarbeidsprosjekt med helsesøster og rådgiver ved skolen.

Ivaretakelse av egen faglig kompetanse

Som eneste psykologspesialist på min arbeidsplass har jeg behov for og plikt til å sørge for å holde meg faglig oppdatert, og videreutvikle de områder der jeg ser jeg har behov for mer kompetanse. Jeg deltar fast i et kompetansenettverk for spiseforstyrrelser i St. Olavs Hospital, SPIS. Jeg deltar også fast i Psykologfaglig forum der psykologer fra kommunen, BUP og DPS samles for å heve kompetanse, dele erfaringer og drøfte psykologfaglige problemstillinger. Jeg opplever at kommunen tilbyr et romslig kursbudsjett som gjør det mulig for meg å delta på det jeg ønsker av kurs og konferanser. Jeg har også fått muligheten til å gå i veiledning til en ekstern psykolog for veiledning på forskning og dokumentasjon av virksomheten på Psykhjelpa.

Sentrale erfaringer

• Som psykolog i kommunen møter du andre og mer varierte problemstillinger enn i andre deler av helsevesenet. Eksempel: i spesialisthelsetjenesten møter man mennesker som er definert som så syke at de har rett til helsehjelp, men som ikke er så syke at de ikke greier å møte opp til samtaler på kontoret. I PP-tjenesten møter man kun elever med behov for utredninger og tilrettelegging i skolen.        
• Det å jobbe med mennesker med lettere plager eller i et tidlig sykdomsforløp fører til at behandling har mer effekt, og at man føler at man «lykkes» oftere. Det er tilfredsstillende å bidra til å hindre utvikling av alvorlige psykiske lidelser.
• Det å jobbe med kroniske lidelser over tid gjør at man lettere kan glede seg over de små endringer og framskritt som man ikke får sett i spesialisthelsetjenesten. Man får opplevd viktigheten av kontinuitet og relasjonen i et behandlingsforløp. Man kan jobbe mer med langsiktige prosjekt, som for eksempel personlighetsforstyrrelser som krever arbeid over flere år, som ikke lar seg behandle på 20 – 30 timer i poliklinikk.
• Det er mindre fokus på symptomer, dysfunksjon og diagnoser og mer fokus på muligheter, livskvalitet og ressurser i kommunen. Å se mennesket før man ser diagnosen representerer et mer respektfullt og likeverdig menneskesyn for meg. Det betyr ikke at det er viktig å diagnostisere også i kommunal praksis, men at det ikke danner grunnlaget for kontakten med brukeren og de målsettinger vi setter for samarbeidet vårt. Det er brukeren selv som i større grad definerer grunnlaget for kontakten.
• En av de største utfordringene med jobben som psykologspesialist i kommunen er å sette grenser for stillingen. Det er stort behov for psykologenes kompetanse i mange ulike avdelinger i kommunen, og det er mange potensielt spennende områder man kan jobbe på. Min stilling er knyttet til avdeling for psykisk helsearbeid, og skal ivareta de oppgaver som ligger i denne avdelingen. I en mindre kommune kunne det muligens være mer hensiktsmessig å legge stillingen til et høyere organisatorisk nivå, og spre kompetansen i flere avdelinger. I oppstarten opplevde jeg stort press/forventninger fra andre avdelinger som ønsket å benytte kompetansen. Eksempel: barneverntjenesten har behov for sakkyndighetsarbeid og har store kostnader på dette, pedagogisk psykologisk tjeneste hadde behov for kartleggingskompetanse, og både leger og helsesøstre hadde behov for å kunne henvise for raskere behandling enn man kan i spesialisthelsetjenesten. Vi opplevde også pågang fra skoler som ønsket kartlegging og behandling/tiltak i skolen ut over det PP-tjenesten kunne tilby. I tillegg kom en del henvendelser fra NAV som hadde behov for avklaring av arbeidsevne, diagnostisering og vurdering av behandlingstiltak. For å unngå at stillingen som psykologspesialist ble et tilskudd til andre avdelinger som ønsket mer ressurser til de arbeidsoppgaver de har, og at det utvikles egne ventelister for saker til psykologen, bestemte vi at alle henvendelser til avdeling for psykisk helsearbeid fortsatt skal gå gjennom et felles inntak. Avdelingen gjør dermed tverrfaglige vurderinger av hvilke saker/oppgaver jeg skal ha.
• Det å sette grenser for stillingen er også en utfordring eksternt. Både leger, BUP og DPS henviser saker, eller avviser søknader på saker som de mener hører til psykologens arbeidsfelt i kommunen. Det er viktig at ikke stillingen defineres av andre instanser, men av kommunen. Det er en uklar grense mellom de behandlingsoppgaver jeg som psykolog i kommunen tar, og de oppgaver som hører hjemme i spesialisthelsetjenesten. Dette er mest påvirket av ressurstilgang. Det er behov for en tydeliggjøring av dette skillet.
• En annen utfordring er at mange i ulike avdelinger i kommunen ikke er kjent med de ulike faggruppenes kompetanse. Hvilke oppgaver i vår avdeling kan ivaretas av en sosionom, en psykiatrisk sykepleier eller psykolog? Vi ser at det er en tendens til å tenke at psykologen er øverst i hierarkiet, og dermed må ha de mest kompliserte sakene. En viktig del av jobben som psykolog er å skape bevissthet rundt hva min kompetanse er, og bidra til å tydeliggjøre også annen høy kompetanse i vår avdeling i andre faggrupper. Jeg jobber for å få en mer helhetlig forståelse for fagfeltet vårt utad, en forståelse som kan tydeliggjøre styrken i tverrfaglig arbeid. Tverrfaglig arbeid er en sentral arbeidsmodell i vår avdeling. Alle faggrupper er like viktige, og kan bidra med ulik kompetanse for et resultat med høy faglig kvalitet. Dette er viktig å tydeliggjøre for å heve statusen på det arbeidet som gjøres i avdeling for psykisk helsearbeid.
• Ansettelsesprosessen i Orkdal kommune ble forholdsvis omfattende da ledelsen i kommunen ikke hadde erfaring med ansettelse av psykologspesialist. Vi opplevde liten kunnskap om hvilken kompetanse psykologer har, og hva som skiller en psykologspesialist fra en psykolog. Fagansvarlig i avdeling for psykisk helsearbeid utarbeidet en beskrivelse av dette sammen med søker til stillingen. Lønnsforhandlinger var også vanskelige av samme årsak. Kommunen hadde ikke referanserammer for stillingen, og ønsket ikke å forholde seg til lønnsnivået i sammenlignbare stillinger i nærområdet. Det forelå ikke stillingsinstruks ut over at stillingen innebar 50 % behandling og 50 % forebyggende arbeid. Her merker jeg nok ulempen med at det ennå ikke er vanlig med psykologer i kommunene, at ingen har hatt denne stillingen før meg. Sammenligningsgrunnlaget er lite. Jeg har måttet brøyte veien selv, og gikk kraftig ned i lønn da jeg startet i stillingen min. Det har jevnet seg ut etter hvert, men jeg tror nok dette er noe også andre psykologer vil oppleve når flere kommuner nå velger å ansette psykologer.
• En stor utfordring i jobben som psykologspesialist i kommunen er også samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Selv om vi i Orkdal kommune har klart å få til et veldig godt samarbeid på noen områder, er det fremdeles et litt for stort skille mellom nivåene. Vi må begynne å jobbe sammen om brukerne våre, ikke fortsette å sende dem mellom oss. Vi må bli likeverdige parter i fagfeltet, jobbe sammen om de utfordringene vi møter.
• En tilleggsutfordring er det å jobbe i samme kommune som jeg bor. Jeg kommer i kontakt med veldig mange mennesker i jobben min, siste år hadde vi nesten 600 brukere av tjenesten. Dette innebærer at jeg får mye informasjon om mine sambygdinger, venner, familie og bekjente, som jeg ellers ikke ville fått. Det kan være en utfordring i private sosiale sammenhenger å være «psykologen», både for meg og for brukeren.

Faktorer som gjør jobben attraktiv

• Friheten. Jeg har i stor grad fått utforme min egen stilling, fått utfoldet meg på et fagfelt jeg er veldig glad i, og føler at jeg av den grunn har blitt en bedre terapeut. Dette økt min tilfredshet med livet generelt. Siden det er lite begrensninger på systemnivå, tvert imot, blir jeg stimulert til å bruke faget mitt mer kreativt. Dette fører til at jeg har en variert og spennende hverdag, med et svært vidt spekter av arbeidsområder.. 
• Å jobbe tverrfaglig. Å jobbe mer sammen med andre faggrupper både i egen og andre avdelinger mener jeg hever kvaliteten på den jobben jeg gjør. Jeg har tro på en helhetlig arbeidsmodell. Å kunne jobbe på denne måten krever at arbeidsplassen legger til rette for det. Dette står i sterk kontrast til det å arbeide i spesialisthelsetjenesten der økonomiske begrep legger føringer for virksomheten. Her er det å «produsere» individualsamtaler mer verdsatt enn tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og mer lønnsomt (dvs. mindre tidkrevende) når det skjer på eget kontor og ikke på skolen, på arbeidsplassen, eller i heimen. Jeg mener en tverrfaglig og helhetlig behandling rettet mot bruker og system er mer effektiv enn individualbehandling. Det krever at psykologen blir mer aktiv og oppsøkende enn vi tradisjonelt har vært. Det krever at man er fleksibel og leken, at du har faglig trygghet til å tenke utenfor boksen. Som lederen min sier; i vår avdeling må man ha «utesko», det liker jeg!
• Et godt arbeidsmiljø. Jeg hadde kjennskap til avdeling for psykisk helsearbeid før jeg begynte, visste at det var et trygt og godt arbeidsmiljø der, et miljø jeg visste at jeg passet inn i og følte meg hjemme i både faglig og personlig. Det handler både om de holdninger og verdier som preger teamet, og om personlighet.

Artikkelen er skrevet av Siv Åse Syrstad, som er psykologspesialist ved avdeling for psykisk helsearbeid i Orkdal kommune. Hun jobber i et tverrfaglig team med 12 andre ansatte. Stillingen består av 50 % forebyggende arbeid og 50 % behandling.

Orkdal kommune er en stor kommune i Sør-Trøndelag med nesten 12 000 innbyggere. I avdeling for psykisk helsearbeid hadde man i løpet av 2009 kontakt med totalt 600 brukere.