Sandro Moe Melgalvis skrev i sin masteroppgave (2005) om samarbeid i nettverk med bakgrunn i Hamar og Sarpsborg kommuner. I den sammenlignende casestudien har han følgende problemstilling: «Fører deltakelse i Effektiviseringsnettverkene fram til endringer i policyutforming og/eller policyvalg?»
Policy som begrep defineres her som de mål og virkemidler en organisasjon legger til grunn for sin tjenesteutforming. Forskjellene mellom henholdsvis policyutforming og policyvalg vil ofte kunne være flytende, men en endring eller justering i forhold til mål anses som en større omveltning enn en endring i forhold til virkemidler. Derfor knyttes endringer vedrørende virkemidler her til policyutforming, mens policyvalg vil dekke endringer i mål og målsetninger.
Er det slik at tidligere samarbeidserfaring tillegges mest vekt, eller er det likhet i forhold til aktørmønster? Er det forhold i den enkelte kommune, som intern organisering og interne prosesser, som kan tenkes å ha påvirket læringsutbyttet?
Det ble sendt ut spørreskjema til avdelings – og distriktsledere i pleie og omsorgssektoren, samt til representanter i formannskapet i de to kommunene. Videre ble det foretatt personlige intervjuer med toppledelsen både i Hamar og Sarpsborg.
Undersøkelsen viste følgende:
Analysen har bidratt til å avdekke et forbedringspotensial på en rekke områder, og som følge av dette har man iverksatt tiltak. Først og fremst endringer i virkemidler, det å lære av andre kommuner. Tilbakemelding fra respondentene utrykker primært ønske om like partnere. Oppgaven konkluderer med at like barn leker best.
Begge kommunene er enige i at homogenitet er avgjørende i forhold til å utveksle erfaringer, i den forstand at man må ha kommuner en opplever har overførbare erfaringer.
Dette kan være kunnskap og erfaringer, som er viktige for egen måloppnåelse. En av hovedårsakene til at aktører inngår i nettverkssamarbeid er at man gjennom å kombinere partenes ressurser og kompetanse gjør det mulig å realisere gevinster som de isolert sett ikke har mulighet til å oppnå. Videre anses nettverk som en arena for læring mellom organisasjoner, hvor man gjennom erfaringsutveksling er i stand til finne de smarte løsningene. Spørsmålet om læring har blitt aktualisert i en tid der tradisjonelle styrings- og autoritetsformer har blitt møtt med stigende krav til offentlig intervensjon og kommunal omstilling.
Et sentralt kjennetegn innen nettverkslitteraturen er tillit. Samarbeid oppstår på bakgrunn av felles interesser, basert på mål som ingen av partene kan oppnå hver for seg. Tillit mellom aktørene refererer til tiltroen til at de andre aktørene i nettverket ikke utnytter andre parters svakheter. Her kan en anta at tidligere samarbeidserfaring virker positivt på graden av tillit mellom aktørene.
Ettersom nettverksdeltakelse anses som risikabelt og man aldri kan gardere seg mot gratispassasjerer, vil tidligere deltakelse i nettverk eller samarbeidspartnere fremstå som en slags garantist. Enten ved å delta i nettverk med partnere en stoler på og kjenner fra før, eller partnere som en er kommet i kontakt med via tidligere nettverkspartnere. Dermed vil organisasjoner ofte søke seg til samarbeidspartnere de har tillit til. Slik sett kan en her anta at Hamar har en fordel i form at lange samarbeidstradisjoner med de andre Hedmarkskommunene i Øst 8.
Tillit trenger ikke innebære innslag av erfaring. I et kommunalt nettverk kan det tenkes at aktører har tillit til andre aktørers erfaringer, i den forstand at de føler at den andre part har informasjon eller erfaringer som er overførbare til ens egen organisasjon. I forhold til denne konteksten, vil dette innebære tillit til aktørmønsteret i nettverket. Tilliten i retning av en tro på at overførbarheten av andre kommuners erfaringer, vil være enklere mellom homogene aktører. Gjensidig avhengighet mellom aktører er en sentral betingelse for et godt samarbeid. Tanken er at alle parter i et nettverk besitter kunnskap eller informasjon som de andre aktørene ønsker.
Melgalvis jobber som rådgiver i avd. kommunal psykisk helse og rus i Helse- og Omsorgsdepartementet. Les masteroppgaven i sin helhet her.