Lavterskel psykologhjelp

I en artikkel beskriver psykolog Ronald Grini sine erfaringer knyttet til å arbeide i et tilbud med lav terskel. Lenge før lavterskeltibud ble innført som et begrep i satsningen på psykologer i kommunene.

Tidlig på 70-tallet, lenge før dette ble aktuell politikk, opprettet han et slikt tilbud. Grini skriver at det å jobbe med lav terskel utfordret innlærte tilnærmingsmåter. Raskt innså han at innlærte forestillinger om behandling måtte snus.

Veiledning i å arbeide med seg selv

Forventningene om et åpent lavterskeltilbud innebar at klientene skulle få slippe til så raskt som mulig, helst samme dag og i hvert fall i løpet av en dag eller to. Han ønsket ikke ventelister eller stengt inntakt, siden tilbudet da risikerte å komme i et dårlig lys.

-En av de viktigste avgjørelsene jeg tok, var å legge til side forestillingene om å gi behandling og terapi. I stedet kalte jeg tilbudet «veiledning i å arbeide med seg selv», hvor jeg viste studentene hvordan de kunne arbeide med seg selv for å få til forandringer, skriver han.

Den første samtalen startet gjerne med følgende spørsmål: «Hva var det som fikk deg til å ta kontakt?». Dermed var vi umiddelbart inne i her-og-nå-situasjonen.

Artikkelen stod i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 47, nummer 2, 2010.

Kveldstilbud med kognitiv terapi og assistert selvhjelp

Et annet aktuelt eksempel er kveldstilbudet ved Distriktspsykiatrisk senter Vindern. Torkil Berge, sjefpsykolog ved senteret, sier i et intervju i Aftenposten at nyere studier tyder på at depresjoner er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden. I snitt vil hvert femte menneske i løpet av livet bli rammet av en alvorlig depresjon. Mange faller ut av arbeidslivet. I dag er det så å si umulig å få psykologisk behandling for denne pasientgruppen. I spesialisthelsetjenesten får de ikke plass fordi de ikke er syke nok, hos private terapeuter møter de årelang venteliste.