Effektiviseringsnettverkene innen samhandling er et konsept Kommunenes Sentralforbund (KS) har utviklet, og nettverkene har følgende formål:
Siden oppstarten i 2001 har godt over 300 kommuner og bydeler deltatt i prosjektet. KS fremhever prosjektet som ”kommune-Norges største og kanskje mest vellykkede omstillingsprosjekt gjennom tidene!”.
K6 er et effektiviseringsnettverk i Hedmark og Oppland som ble etablert i 2010. Kommunene som deltar er Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Eidsskog og Åsnes, samt Sykehuset Innlandet ved ledelsen i DPS Kongsvinger og BUP. I tillegg er brukerorganisasjonene RIO og Mental Helse representert.
I 2010 tok Toril Gundersen, ansatt i Åsnes kommune, kontakt med KS i Hedmark med forespørsel om å etablerere et EffektiviseringsNettverk i regionen med fokus på psykisk helse og rus.
Det første møtet var i desember 2010. Har hadde man fokus på forventninger, forpliktelser og avklaringer. Før KS startet opp EffektivitetsNettverket måtte en sikre at deltakerne visste hva de takket ja til. På møtet ble det avklart at hver kommune, DPS og BUP stiller med maksimum fem og minimum to personer ved hver nettverkssamling, og en skulle tilstrebe kontinuitet. De som deltok skulle være ledere eller ansatte med myndighet til å ta beslutninger i egen organisasjon. For å sikre brukerperspektivet, skulle hver kommune stille med to brukerrepresentanter. Nettverket skulle fokusere på at brukerne opplevde deltakelsen likeverdig.
K6 har fokus på at deltakende organisasjoner utvikler «god praksis». I 2011 er det kjørt fem samlinger med fokus rettet mot å gi kommunene redskap til å kartlegge og vurdere kvalitet i egne tjenester. Nettverket har brukt mye tid på å bli enig om hva det er viktig å måle, men var tidlig enig om at det er viktig å kartlegge hvordan brukerne opplever tjenesten.
Det ble gjennomført brukerundersøkelser; www.bedrekommune.no og dialogmøter i etterkant av undersøkelsene. Hensikten var å få et inntrykk av hva kommunen får igjen av ressursene som brukes og om hjelpa kan gjøres på andre måter? Det som ble kartlagt var; dagsenter, psykisk helseteam, omsorgsboliger, rusteam, helsestasjon og skolehelse. Ellers ble det sett på antall årsverk innen psykisk helse- og rus i hver kommune i forhold til befolkningstall. Informasjonen fra kartleggingen var utgangspunktet for samlingene. Arbeidsformen var gruppearbeid, enten kommunevis eller på tvers av kommuner.
KS er arrangør av samlingene og har ansvar for utsending av program og påmelding. Under samlingene stiller de med mannskap, og har rollen som prosessveiledere. Det skrives ikke referat fra samlingene, men arbeidet er blitt dokumentert gjennom at kommunene har skrevet en tjenesteanalyse. I 2012 er det planlagt fire samlinger hvor fokuset er forbedringsarbeid.
Kommunene, DPS og BUP dekker selv utgifter til deltakelse på samlingene. Fylkesmannen i Hedmark dekker utgifter til brukerrepresentantene (forberedelse, reise, opphold og møtegodtgjørelse).
Samlingene oppleves som nyttige og lærerike. Organisasjonene er blitt mer kjent med hverandres målgruppe og arbeidsmetoder. Å etablere en arena med fokus på brukermedvirkning og samhandling har skapt mer helhetlig forståelse og bevisstgjøring. Brukerne er fornøyd med å bli invitert inn i nettverket og opplever reell påvirkning. Selv om nettverket fokuserer på fag vil dette være en arena hvor deltakerne er blitt bedre kjent med hverandre som privatpersoner.
EffektiviseringsNettverkene har i 10 år vært en del av KS’ tilbud til kommunene. Det tilbys nettverk innenfor en rekke fagområder. Effektiviseringsnettverk innen samhandling er et nytt konsept KS har utviklet, og dette er blitt godt mottatt av deltakerne.
EffektiviseringNettverkene har følgende formål:
• God sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet.
• Bedre beslutningsgrunnlag og tydelige mål.
• Økt brukerfokus i tjenesteutvikling.
• Styrket grunnlag for politiske prioriteringer.
Dokumenterte resultater viser at kommunene får gevinster på flere områder:
• Bedre innsikt i egne tjenester og grunnlag for endring i ressursprioriteringer.
• Bedre grunnlag for mål, styring, ledelse og beslutninger.
• Økt brukerfokus og brukermedvirkning.
• Bedre beslutningsgrunnlag.
• Styrket grunnlag for politiske prioriteringer og mål lokalt.
• Nettverksarbeid og kvalitetsundersøkelser gir grunnlag for brukerdialog og reell brukermedvirkning.
EffektiviseringsNettverkene fokuserer på å tilby kommunene en arena for å analyse egen virksomhet, sammenligning og læring. I nettverksarbeidet øver kommunene på å utvikle analyse av tjenesten – til bruk i kommunens forbedringsarbeid. En er særlig opptatt av om det er en sammenheng mellom innsatsfaktorer og resultater.
Et annet EffektiviseringsNettverk i Hedmark er K8.