Denne hovedfagsoppgaven fra 2005 handler om mennesker med psykiske lidelser og helse- og sosialarbeideres forståelser og utvikling av brukermedvirkning i et kommunalt praksisfelt.
Problemstillinger
Kontekst
Studien viser hvordan en kommune gjennom planarbeid og utprøving av en modell for brukermedvirkning imøtekommer de krav til brukermedvirkning som ligger i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Kommunens planer for psykisk helse hadde en faglig og ideologisk forankring i begreper som normaliseringog integrering, lokalsamfunnspsykiatri, brukermedvirkning og pårørende som omsorgspersoner og ressurs.
Utvalg
Dataene er samlet inn via intervjuer med fagfolk og brukere samt observasjoner på en Erfaringskonferanse og et brukerforum.
Sentrale funn
Hvilke erfaringer kan ha overføringsverdi til andre som arbeider med å utvikle brukermedvirkning innenfor en kommunal kontekst ?
Tema1 Brukernes subjektive opplevelser eller brukerorganisasjonene som talerør
Selve organiseringen av arbeidet med brukermedvirkning var et eget tema som dukket opp. Brukerkonferanser og Forumets opprinnelse og struktur bygde på en tenkning om å mobilisere brukerne som fagfolkene samhandlet mest med i sitt daglige arbeid ute i tjenestene. Kommunen henvendte seg dermed til entusiastiske brukere og i felles drøftinger med disse brukerne ble de enige om at brukerorganisasjonene ikke hørte med i denne sammenhengen. Det ble definert til å være et sted for alle som var engasjerte og skulle ikke arbeide ut fra representativitet.
Tema 2 Brukermedvirkning som frivillig eller betalt innsats
Både brukerne som ble intervjuet og brukerne i Forumet mente større likeverdighet var et tegn på om de oppnådde mer medvirkning. Den innsatsen brukerne gjorde både på erfaringskonferansene, i Forumet og når de ble etterspurt for å delta i andre fora i kommunen, gjorde at spørsmålet om betaling dukket opp. Brukernes engasjement var basert på frivilllighet, men kommunen besluttet likevel etter henvendelse fra Forumet å gå inn på en honorarordning, samt dekning av reiseutgifter. Brukerne fremmet også forslag om lønn for brukere når de deltok i ansettelsesutvalg. Ordningen med honorar gav større legitimitet til Forumet som talerør inn mot andre kommunale organer, det hevet samtidig statusen for brukerne.
Tema 3 Brukemedvirkning - brukerne som en selvstendig part
Brukerdeltakelse ved ansettelser i bofellesskap og aktivtetssentre var en del av handlingsplanen for brukermedvirkning. Ideologisk kan en finne røttene fra " independent living" bevegelsen som vill fremmer frigjøring, uavhengighet og deltakele i samfunnet og ønske om en mindre profesjonsstyrt tjeneste. Brukerne mente seg berettiget en innflytelse over hvem som skulle arbeide i deres hjem, noe som kan finne sin parallell i ordningen med personlig assistent, dog med den forskjell at boveiledere forholdt seg til flere som bodde i samme bofellesskap. Det støttes også av fagfolkene som i likhet med Borg og Topor la vekt på nærhesdimensjonen i spørsmålet om brukermedvirkning. Brukerne fikk en rådgivene funksjon i ansettelsesutvalg, og det ble besluttet at det skulle avgjøres på det enkelte arbeidssted hvem som skulle representere brukerne. Spørsmålet om brukererkompetanse og behov for skolering inngikk i denne diskusjonen.
Tema 4 Ideologier på tvers
Brukermedvirkning i praksis involverte politikere, administrasjon og fagforening i gjennomføringsfasen. Den tenkning og praksis som det psykiske helsefeltet ville gjennomføre, viste seg uten videre å øke risikoen for konflikt når ulike interesser ikke kunne forenes. Dels skapte tiltakene presedens for andre grupper, det kom i inngrep med kommunenes behov for å ansette overtallige fra egen stillingsbank, turnusplanlegging med maksimal brukertilpasning kunne gå ut over de økonomske rammene. Psykisk helsefeltet sin tenkning og tiltak synliggjorde at brukermedvirkning ikke kunne utvikles innenfor isolerte deler av tjenestene, men berørte hele kommunen som organisasjon. Det berørte også fagforeingene når det måtte forhandles om ansattes arbeidsvilkår der det oppsto interessekonflikter med brukerens behov. Kommunen måtte dermed forholde seg til den verdimessige forankringen de hadde gitt det psykiske helsearbeidet i sine planer.
Tove Johnsen: Brukermedvirkning i kommunalt psykisk helsearbeid. Hovedfagsoppgave 2005, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU.
Vil du lese mer, finner du hovedfagsoppgaven her