Dette fordi eldre ofte har flere sykdommer samtidig og ofte står på mange ulike medikamenter. Ikke minst viktig blir kunnskap om samspilletmellom disse kunnskapsområdene. Tverrfaglig tilnærming med en relativt større legeinnsats enn for den yngre del av befolkningen blir derfor viktig.
Eldre med psykiske vansker skal som hovedprinsipp behandles i sitt nærmiljø. Dette blant annet ut fra at eldre har større risiko for å reagere med forvirring (delir) ved plutselig miljøskifte. Videre er det faglig konsensus om at det er de lokalbaserte miljøterapeutiske tiltakene som oftest har effekt hos denne pasientgruppa. Medikamenter spiller en mindre betydning.
Følgende forutsetninger bør være til stede for å bidra til å skape et godt lokalt psykisk helsearbeid for eldre:
- At kommunene i større grad innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid
- At ansatte i kommunehelsetjenesten styrker sin kompetanse innen aldring og psykisk helse, slik at de blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykiske lidelser til fastlege og samarbeidspartnere i alderspsykiatrien ved de psykiatriske klinikkene
- At fastleger, kommunale demensteam og kommunal psykiatritjeneste samarbeider om utredning, behandling og oppfølging
- At kommunene etterspør råd- og veiledning fra alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste
- At det etableres faglige fora/nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri
- At mindre kommunene vurderer interkommunale tiltak, for eksempel for pasienter med lidelser som resulterer i utfordrende atferd, hvor tilstanden dreier seg om både demens og psykiatri og som av den grunn krever mye ressurser og et godt kvalifisert personell.