Som et ledd i evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse har SINTEF Helse gjennomført en kartlegging av utdanningskapasitet og rekruttering til psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i perioden 1998 til 2005. Det er i tillegg foretatt en beregning av utviklingen frem til 2008.
Studien har reist følgene overordnede problemstillinger:
- Hvilke relevante utdanningstiltak finnes, og hvor mange kandidater har blitt uteksaminert innen de ulike aktuelle utdanningene?
- I hvilken grad øker personellinnsatsen innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid?
- Er personelløkningen i tråd med Opptrappingsplanens mål?
- Er personelløkningen geografisk likt fordelt?
- Hvilke faktorer forklarer eventuelt avvik mellom Opptrappingsplanenes mål og den faktiske personellutviklingen?
Undersøkelsen baserer seg på flere datakilder. Det er benyttet ulike spørreskjema som er besvart av utdanningsinstitusjonene. Ett for registrering av videreutdanninger og etterutdanninger, ett for spørsmål vedrørende innholdet i videreutdanningstilbudet, og ett for registrering av spesielle tiltak ved grunnutdanningene. Spørreskjema er også benyttet for registrering av videre- og etterutdanninger ved regionsentrene samt de private instituttene.
I tillegg har man gjort bruk av statistikk fra Database for høgere utdanning over opptak til,- og antall ferdige kandidater ved grunnutdanningene ved høgskolene (sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi, sosionom, barnevernspedagog) samt universitetsutdanningene (medisin og psykologi). Tall vedrørende leger og psykologer utdannet i utlandet er hentet fra Lånekassen. For spesialiseringer for psykologer og leger er det innhentet statistikk fra Psykologforeningen og Legeforeningen.
Hovedfunn i evalueringen:
- Rekrutteringen til det psykiske helsearbeidet har vært god, og måltallene i Opptrappingsplanen oppfylles. Dette med unntak av rekrutteringen av psykologer til kommunene.
- Rekrutteringen har vært særlig høy for personell med tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne er også relativt høyere enn rekrutteringen av psykiatriske sykepleiere. En slik utvikling forklares dels med at videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie er erstattet av den tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Andel annet høgskoleutdannet helse- og sosialpersonell har også økt i perioden.
- Rekrutteringen av personell til det psykiske helsearbeidet er lavest i store kommuner, og høyest i de minste kommunene (< 1000 innbyggere).
- Det er først og fremst enhet for psykisk helsearbeid og avdeling for pleie og omsorg som har blitt styrket ved økt rekruttering. Videre følger helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Barnevern og sosialtjeneste er i mindre grad styrket.
- Nesten alle kommunene har gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte.
- Videreutdanning av personell er mest utbredt innen enhet for psykisk helsearbeid, og dernest innen pleie- og omsorgstjenesten.
- Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid er minst utbredt i de aller minste kommunene, men svært utbredt i de øvrige kommunene. Etterutdanninger i psykisk helsearbeid er også mest vanlig i de største kommunene.
Les hele rapporten
