God kvalitet kan endres over tid og kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess
Kvalitetsarbeid eller kvalitetsforbedringsarbeid er en kontinuerlig prosess og hva som anses som “god kvalitet” kan endres over tid, i tråd med ny kunnskap og kompetanse, brukererfaringer og andre relevante endringer i samfunnet. Alt forbedrings- og utviklingsarbeid må ta utgangspunkt i aktuelle lov- og forskriftskrav som minstestandard for god praksis.
Nasjonale kvalitetsstrategier
Det har i mange år pågått et omfattende arbeid med å implementere nasjonale strategier for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, jf. Kvalitetsavtalen mellom Regjeringen og KS, Nasjonal strategi for kvalitetsarbeid i sosial- og helsetjenesten (2005-2015). Strategiens navn: Og bedre skal det bli! (veileder IS 1162). Strategien er i samsvar med nasjonale helseplaner og har som mål å skape tjenester av god kvalitet og kjennetegnes ved at tjenestene er:
- virkningsfulle (fører til en helsegevinst)
- trygge og sikre (unngår uønskede hendelser)
- involverer brukere og gir dem reell innflytelse
- er samordnet og preget av kontinuitet (helhetlig)
- utnytter ressursene på en god måte
- er tilgjengelige og rettferdig fordelt
Disse anbefalingene er i tråd med Nasjonal helseplans seks bærebjelker som skal prege alle typer tjenester (kapitel 6):
- Helhet og samhandling
- Demokrati og legitimitet
- Nærhet og trygghet
- Sterkere brukerrolle
- Faglighet og kvalitet
- Arbeid og helse
For å nå målene i strategien …og bedre skal det bli! er det utviklet anbefalinger/retningslinjer fra praksisfeltet for fem innsatsområder. (IS-1502 Veileder) Ved å klikke på disse innsatsområdene kan man lese arbeidsutvalgenes rapporter for de enkelte 5 områdene.
Brukermedvirkning i kvalitetsarbeid
Sentrale føringer for utvikling innen psykisk helsearbeid har de senere årene bidratt til økt fokus på kvalitetsutvikling og på den brukeropplevde kvaliteten. God kvalitet forutsetter at brukerens/pasientens erfaringer og synspunkter blir en del av planlegging og utvikling av tjenestene. Dette gjelder for både individ-, tjeneste- og systemnivå. Systematisk innhenting av informasjon fra brukerne og pårørende av tjenestene er derfor viktige komponenter i evalueringen av helsetjenestene.
Kunnskapssenteret har lagt ut en rapport “National and cross-national surveys of patient experiences: a structured review.“ hvor formålet med rapporten har vært å identifisere og oppsummere slike nasjonale og tverrnasjonale undersøkelser. Rapporten gir viktig informasjon til å forstå situasjonen innen dette arbeidet i dag med hensyn til brukervurdert kvalitet i helsetjenesten. En strukturert oversikt over spørreundersøkelser gjennomført i tidsrommet fra 1997 til april 2007 er med i rapporten. Alle pasientgrupper og hele befolkningen ble tatt med i søket etter litteratur. Du kan laste ned hele rapporten fra kunnskapssenterets sider her.
Hos Kunnskapssenteret finner du også metoder og verktøy for kvalitetsforbedring.
Psykiskhelsearbeid.no har en rekke artikler om kurs i brukermedvirkning, se for eksempel Hege Rismoen(2010), Bruker spør bruker (BSB) og Utfordringer med brukermedvirkning i kommuner begge av Heidi Westerlund.
Nasjonale kvalitetsindikatorer for psykisk helse
Formålet med de nasjonale kvalitetsindikatorene er å gi publikum og brukerne, helsepersonell ledere og politikere informasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet innen helsetjenesten. Mer kunnskap om utviklingen både i befolkningens helse og tjenestenes kvalitet. Siden kvalitet i helsetjenestene ofte kan være vanskelig å måle direkte er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer som kan gi et bilde på tjenestens kvalitet innenfor somatisk- og psykisk helse. Rammeverket består av 14 punkter. Nasjonale kvalitetsindikatorer kan du lese mer om her.
Indikatorer og nøkkeltall for psykisk helse-feltet
Helsedirektoratet har i samarbeid med mange andre aktører definert indikatorer for å følge utviklingen innen ulike områder i fagfeltet. Disse er delt inn i 9 ulike områder og omfatter både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Her kan du følge psykisk helse-utviklingen. Indikatorsystemet er ikke statisk. Det arbeides for å utvikle ytterligere nye kvalitetsindikatorer, spesielt resultatindikatorer, som kan belyse innhold og kvalitet i tjenesten. Samtidig vil Helsedirektoratet fortløpende vurdere hensiktsmessigheten av de indikatorene som er valgt.
Helsedirektoratet har flere sider om nasjonale retningslinjer som du finner her. Utarbeidelse av nasjonale retningslinjer i helse og og sosialsektoren finner du her og her.
Datakilder
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (ny lov som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven 01.01.12), Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven stiller alle krav til faglig forsvarlig virksomhet innen helse- og sosialtjenesten i kommunen.
I lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Lov 2011-06-24 nr 30) § 4.er kravet om faglig forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet de viktigste kvalitetskravene til utøvere av helsetjenester. Dette pålegger også kommunene å tilrettelegge for tjenestene slik at:
a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og
d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene.
En annen viktig lovbestemmelse for kvalitetsarbeid blant utøvere av helsetjenester er “Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene”. Internkontrollen er en metode for å sikre god styring og kontroll i egen virksomhet. Forskriftens § 4 kan brukes som matrise for mange ulike områder og oppgaver for å finne ut om utøverne er satt i stand til å gi gode og forsvarlige tjenester. Et kvalitetssystem kan omfatte organisasjonsstruktur, prosedyrer, prosesser og ressurser som er nødvendige for at ledelsen skal kunne styre på en måte som gir god kvalitet på virksomheten, vedlikeholde kvalitet og bidra til læring og forbedring. Hensikten med et kvalitetssystem skal være kvalitetsforbedring i de ulike delene av primærhelsetjenesten, virksomhetsstyring, behov for offentlig innsyn og tillitt til kvaliteten, og ikke minst informasjon om kvalitet til brukerne.
Arbeid med internkontroll og kvalitet er også et prioritert område i rundskriv IS-1/2011, 3.1.7 Internkontroll og kvalitet som beskriver nasjonale mål og prioriterte satsningsområder for 2011.
Andre relevante lenker og rapporter
Rådet for psykisk helse har hatt et kvalitetsutviklingsprosjekt – KUP (2005 – 2008) som omhandler å skaffe en systematisk oversikt over hva som skaper god kvalitet i tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.
KUP- rapporten konkluderer med sju kjensgjerninger om tjenestene, som du finner ved å klikke på områdene nedenfor:
Vi trenger tjenestenettverk, ikke tjenestekjeder
Det en bruker kan, må tjenestene ikke gå glipp av
Vi trenger skreddersøm og valgfrihet
Vi lever i hverdagen og må få hjelp i hverdagen
Gode tjenester trenger sjelden tvang