Behandling i psykisk helsearbeid kan defineres bredt til å omfatte en rekke tiltak som er virksomme i arbeidet med å bedre den psykiske helsen. Tradisjonelt assosierer vi behandling med helseprofesjonene, som blant annet leger og psykologer.
Fastlegen er en sentral aktør i det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. I følge Veileder i psykisk helsearbeid for voksne har fastlegen en viktig rolle som “døråpner” overfor andre tjenester og ytelser. Fastlegen har også ansvar for å utrede pasientens problemer, og vurdere behovet for videre utredning og eventuell behandling, herunder henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Psykologisk kompetanse finnes i de fleste kommuner. Foreløpig er det imidlertid bare et fåtall kommuner som kan tilby dette som del av det offentlige tjenestetilbudet. Psykologer i kommunene jobber både direkte klinisk, og systemisk eller med indirekte klientbehandling gjennom undervisning og veiledning av personer som er i kontakt med barn, unge og voksne med psykiske vansker. Etablering av psykologiske lavterskeltilbud er et satsningsområde for helsemyndighetene. Dette er tjenester som kan gi direkte psykologhjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandling. Den kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne, og har høy grad av brukerinvolvering og orientering mot brukernes behov.
Mye av arbeidet som ytes i kommune har imidlertid en annen innretning, og bygger på andre tilnærminger enn de medisinske og psykologiske. Behandling i psykisk helsearbeid omfatter et bredt spekter av tiltak for å gi befolkningen et helhetlig lokalbasert hjelpe - og behandlingstilbud. Det kommunale psykiske helsearbeidet har ofte også et annet perspektiv på psykisk helse, tilfriskningsprosesser og behandling, enn spesialisthelsetjenesten. Andre fagfolk enn leger og psykologer spiller derfor en betydelig rolle i det psykiske helsearbeidet. Karakteristisk for det kommunale tilbudet er at det i stor grad skjer i behandlingsnettverk som involverer flere aktører, eller gjennom tverrfaglig oppfølging.
Foreløpig er det gjort lite forskning på behandlingstiltak i psykisk helsearbeid. Dette skyldes at effekter av tiltakene er vanskelige å måle, og at det i liten grad er etablert indikatorer. Det er derfor et betydelig behov for forskningsbasert kunnskap om hvordan, - og hvilke tiltak i psykisk helsearbeid som bidrar til bedring.