Recovery innen psykisk helse handler om å støtte mennesket med å bygge opp et meningsfylt og tilfredstillende liv, hvor håpet står sentralt. Recovery kan sees på som en filosofi eller holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve et godt liv tross psykiske problemer/lidelser.
Recovery er en tanke som passer i tiden. Det sentrale i recovery i er at alle mennesker har rett til å skape sitt eget meningsfulle liv, med eller uten psykisk lidelse. Recovery er basert på forestillinger om selvbestemmelse og selvstyring, men ingen mennesker opplever en recovery-prosess alene. Familiemedlemmer og andre støttepersoner spiller ofte en avgjørende rolle når vi skal oppleve et tilfredstillende liv. I tillegg henger recovery tett sammen med sosial inkludering og tildelte sosiale roller.
I recoveryorientert praksis blir hjelperen mer som en personlig coach eller trener ovenfor brukeren. Hjelperen skal stille sine fagliglige kompetanser og kunnskap til rådighet, samtidlig som en skal verdsette brukeren som ekspert på seg selv, i kraft av sine erfaringer. Relasjonen skal baseres på åpenhet, tillit og ærlighet og målet er å gi brukeren informasjon, ferdigheter, nettverk og støtte slik at han/hun så lang det lar seg gjøre kan ta ansvar for eget liv. Repper og Perkins (2003) har oppsummert dette ved å si at hjelperne skal "stille seg til rådighet, ikke stille seg over". Dette innebærer at hjelperen og brukeren blir likeverdige partnere med brukerens mål i sentrum.
Recovery er det sentrale organiserende prinsipp for lokalbasert psykisk helsearbeid i flere land.