Recovery

Recovery, eller bedringsprosesser, kan sees på som en filosofi eller en holdning som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har psykiske problemer eller lidelser. 

 

Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente er:

«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv”

                                                                               (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)

Som definisjonen beskriver er selvbestemmelse og selvstyring sentralt i recovery-prosessen, hver person må finne sin egen vei. Viktige personlige elementer i bedringsprosessen har vist seg å være myndiggjøring, tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål. På engelsk snakker man gjerne om "beeing in recovery" istedenfor "being recovered".

Fra pasientsentrert til personsentrert hjelp

Ingen mennesker opplever en recovery-prosess alene. Familiemedlemmer og andre støttepersoner spiller ofte en avgjørende rolle. I tillegg er sosial inkludering og tildelte sosiale roller i samfunnet også sentralt. Relasjonen mellom ansatte i helsetjenesten og brukeren kan også være et viktig bidrag til recovery for mange mennesker. Recovery-orientert praksis beskriver hva fagpersonene kan gjøre for å støtte opp under personers egen recovery-prosess. Kjernen i recovery-orientert praksis er at man beveger seg fra "pasientsentrert" til "personsentrert" hjelp.

Hjelperen som personlig coach

I recovery-orientert praksis blir fagpersonen mer som en personlig coach eller trener for brukeren. Fagpersonens verdier, kompetanse og personlige coaching-ferdigheter blir derfor viktig for brukerne. Det er blant annet sentralt at fagfolk holder fast ved troen på at mennesker med psykiske lidelser kan vokse og utvikle seg og få et bedre liv. Hjelperen skal stille sin faglige kompetanse og kunnskap til rådighet, samtidig som en skal verdsette brukeren som ekspert på seg selv, i kraft av sine erfaringer. Hjelperen og brukeren blir likeverdige partnere med brukerens mål i sentrum. Relasjonen skal baseres på åpenhet, tillit og ærlighet. Målet er at brukeren er tilstrekkelig informert, og har ferdigheter, nettverk og støtte slik at han/hun så langt det lar seg gjøre kan ta ansvar for eget liv.

Recovery-orientert praksis i mange land

Recovery-orientert praksis er basisen i det lokalbaserte psykiske helsearbeidet i flere land. Noen norske kommuner jobber også med å utvikle sitt psykiske helsearbeid i retning av mer recovery-orientert praksis. På tjenestenivå blir organisatoriske forpliktelser, sosial integrering, å støtte personlig definert recovery og samarbeidsrelasjoner, trukket frem som viktige faktorer for recovery-orientert praksis.

Mer kunnskap om recovery?

Hvis du er interessert i å lese mer om recovery, og om hvordan man kan utvikle praksis og jobbe recovery-orientert, kan du gå inn på de ulike artiklene og lenkene som du finner på denne siden.

 

Hopp til meny
Dynamitt filmteam

Hvorfor så årntli' når vi har recovery?

Av Bjarne Johansen 30.05.12 0 | 2

Hvor galt kan det egentlig gå dersom en bruker får låne en tjenestebil, får eget nøkkelkort til aktivitetssenteret eller får fullmakt til å disponere av avdelingens penger?

Velg kategorier
Artikkel Kategori Publisert
Brukererfaringer med hjelp i krisesituasjoner Vitenskapelig artikkel 08.05.2013
Grønn omsorg fra deltager og tilbyderes perspektiv Forskningsrapport 12.04.2013
Betringsprosessar på Hamna kontaktsenter Praksiseksempler 15.01.2013
Psykiske vanskar stoppar ikkje kl 15.30 Praksiseksempler 15.01.2013
Et verktøy for å utvikle recovery-orientert praksis Verktøy 11.01.2013
Vintersolverv - en sinnsstemning? Brukererfaringer 22.12.2012
- 50 prosent færre innleggelser Praksiseksempler 26.10.2012
Det er ressurser i alle Praksiseksempler 24.10.2012
Fire grunnverdier for Recovery Foredrag 17.10.2012
Tilfriskningsambassadøren Øvrige artikler 25.09.2012 2
Sagatun - brukerstyring i praksis Forskningsrapport 07.08.2012
Gir nettverksmøter en endret hjelperrolle? Masteroppgave/hovedoppgave 04.07.2012
Lyktes med verdi- og forpliktelsesterapi Praksiseksempler 07.06.2012
Hvorfor så årntli' når vi har recovery? Praksiseksempler 30.05.2012 2
Parkvænget- et botilbud som har som mål å understøtte beboernes bedringsprosesser Praksiseksempler 26.04.2012
Blir frisk med tidlig hjelp Vitenskapelig artikkel 28.03.2012
Et opplæringsprogram som fremmer bedringsprosesser Vitenskapelig artikkel 26.03.2012
Jeg tør - jeg vil - jeg kan Øvrige artikler 16.03.2012 1
Oppsummerende forskning om recovery Vitenskapelig artikkel 02.03.2012 1
Tenk hvis… noen betraktninger om psykoseerfaringer Brukererfaringer 22.12.2011 2
Hva vet du om WAPR? Øvrige artikler 16.12.2011 1
Recovery med nordisk blikk Vitenskapelig artikkel 13.12.2011 1
Lavterskel psykologhjelp Praksiseksempler 24.11.2011
Individuell tilnærming hjelper Forskningsrapport 14.10.2011
Før var jeg schizofren - nå er jeg frisk Multimedia 09.09.2011 1
Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia Forskningsrapport 02.09.2011 1
Bedringsprosess i hverdagen - brukererfaringer Doktorgradsavhandling 26.07.2011 1
Åpne samtaler Multimedia 25.03.2011 1
Landsbygda gir muligheter Multimedia 21.03.2011 1
Film om recovery Multimedia 17.03.2011 3
Gir råd om ACT og recovery Vitenskapelig artikkel 16.03.2011
Å balansere mellom kreativitet og psykisk helsearbeid Evaluering 14.03.2011
Supported Education eller Studier med Støtte (SMS) Praksiseksempler 05.01.2011 1
Hvordan gjenkjenne recoveryorientert praksis? Foredrag 04.01.2011
Kunstneriske og kulturelle tilbud som verktøy i prosessen mot bedring Evaluering 23.12.2010
Kulturrevolusjonen Recovery Øvrige artikler 02.12.2010
Recoverytenkning i arbeidstiltak Øvrige artikler 26.11.2010 1
Ti forutsetninger for god psykisk helsetjeneste Øvrige artikler 30.10.2010 4
Medarbeidere med brukererfaring - oppfyller flere ønsker på en gang Praksiseksempler 30.10.2010
The Scottish Recovery Network (SRN) Offentlige publikasjoner 22.10.2010 2
Nettverksmøter har stort potensiale Prosjektrapport 19.10.2010 1
100 ideer til recovery-orientert arbeid Verktøy 19.08.2010 4
Recoveryorientert praksis - mer livskvalitet Evaluering 17.08.2010 1
Den gode hjelpen - 15 forslag Verktøy 17.08.2010 1
Recoveryorientert praksis - positivt for brukerne Evaluering 10.08.2010
Hopp til meny
100 ideer til recovery-orienteret arbejde

100 ideer til recovery-orientert arbeid

Av Gaute E. Strand 19.08.10 1 | 4

Et engelskprodusert hefte kommer med 100 konkrete forslag til hvordan man kan jobbe med recovery.

Anbefalt litteratur (norsk)
  1. Topor, Alain (2006): Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Kommuneforlaget.
  2. Tidsskrift for psykisk helsearbeid (2011): Nr.4, Recovery – med nordisk blikk.
  3. Borg, Marit (2009): Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Tidsskrift for norsk psykologforening, vol 46, 452-459. Doktorgradsarbeid.
  4. Hummelvoll, Jan Kåre (2012): 7.utg. Kap.2. Recovery og bedringsorientert omsorg I Helt, ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 7. utg. Gyldendal Akademisk.
Anbefalt litteratur (utenlandsk)
  1. William A. Anthony & Marianne D. Farkas (2011): The Essential Guide to Psychiatric Rehabilitation Practice. Boston: Boston University Center for Psychiatric Rehabilitation.
  2. Slade, M. & Davidson, L. (2011). Recovery as an integrative paradigm in mental health, in Drake, R.T et al. Community Mental Health. Oxford university Press.
  3. Davidson, Larry et al (2009): A practical Guide to Recoveryoriented Practice. Tools for Transforming Mental Health Care. Oxford University Press. New York.
  4. Slade, Mike (2009): Personal Recovery and Mental Illness. A guide for Mental Health Proffessionals. Cambrigde University Press. UK.
  5. Watkins, Peter (2007): Recovery – a guide for mental health practitioners. Churchill Livingstone. Philadelphia.