Aktivitetsdeprivasjon eller aktivitetsutarming er en tilstand av langvarig utestengelse fra deltagelse i nødvendige eller meningsfulle aktiviteter. Hverdagslivet mangler en naturlig balanse mellom aktivitet og fritid, og kan være preget av ensomhet og isolasjon. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser er ofte blant de mest sosialt ekskluderte og aktivitetsdepriverte i vårt samfunn (Heasman og Atwal, 2004).
Artikkelen Hindrer friluftsliv aktivitetsdeprivasjon? belyser viktigheten av fritidsaktiviteter generelt og hva aktiviteten friluftsliv kan bidra med i forhold til mennesker som sliter med psykiske lidelser og aktivitetsdeprivasjon.
Gjennom en litteraturstudie og eksempler fra egen praksis, dokumenterer forfatteren betydningen av fritidsaktivitet for personer med psykiske lidelser. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan forberede for senere arbeidsdeltakelse og redusere stress for de som er i arbeid.
Espelund jobber ved Nidaros DPS i Trondheim, gruppepoliklinikken. Hun er utdannet fotograf og ergoterapeut, har videreutdanning i psykisk helsearbeid og skapende aktivitet som ergoterapeutisk behandling. Artikkelen er skrevet i forbindelse med videreutdanning i aktivitetsvitenskap ved HiST.
Espelund, Inger (2007): Hindrer friluftsliv aktivitetsdeprivasjon? Ergoterapeuten nr.6, s22-29.