Evaluering brukes både for å skaffe beslutningsgrunnlag, å bidra til læring om organisasjoners arbeidsmåter, og for å vurdere tjenester. Fokus for evalueringer kan være måloppnåelse i tjenestene, effekt, kvalitet, kostnadseffektivitet eller betydning for brukere og samfunn. Evalueringer bygger ofte på forskningsprinsipper og erfaringer fra forskning, men det gjøres også evaluering som ikke er forskningsbasert. Undersøkelser kan være kvantitative eller kvalitative eller en kombinasjon, og de kan være mest konsentrert om resultat (summativ evaluering), eller om prosessene som har ført frem til resultatet (formativ evaluering), eller en kombinasjon av disse. En evaluering kan være mer eller mindre systematisert, og det er også et valg om man gjør det internt eller får bistand fra eksterne evaluatører. Internt kan det være en kollegial evaluering (peer review) av hvordan man vurderer faglig innsats.
Brukernes stemme som en del av evalueringsarbeidet er blitt stadig viktigere for å sjekke ut om tjenestene faktisk når de det gjelder. Innen psykisk helsefeltet har evaluering og forskningsprosjekter ofte utfordringer med å rekruttere brukere som informanter. Brukerundersøkelser bruker ofte spørreskjemaer, men også kvalitative undersøkelser blir brukt, for eksempel ”Bruker Spør Bruker”: se nettsiden www.brukererfaring.no .
I sammenheng med dette er man opptatt av hvordan organisasjonen (tjenesten) kan være en lærende organisasjon, som utvikler seg i takt med brukernes behov og samfunnets behov. Det har siden 1990-tallet vært et stort fokus på kvalitet og kvalitetsforbedring i helsetjenester og offentlig virksomhet. I 2005 kom veilederen ”…og bedre skal det bli!”, den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenester fra 2005 til 2015. Denne bygger på tidligere satsinger som Nasjonal Strategi for kvalitetsutvikling av tjenesten 1995-2001 og handlingsplanene kunnskap og brobygging 1997-2001 i sosialtjenesten. Dette er satsinger har oppmerksomheten rettet mot både kvalitetsutvikling og kvalitetssikring.
Monitorering kan ses som en mer spesiell form for evaluering. Ved monitorering vil man regelmessig registrere ulike faktorer ved et tiltak eller implementering av tiltak, for å følge med på blant annet ressursbruk. I tillegg til Benchmarking har man i offentlig virksomhet fått fokus på blant annet balansert målstyring. Balansert målstyring et styrings- og måleverktøy, for å kunne styre etter flere områder enn de finansielle tall.
Kunnskapssenteret har fokusert på forbedringsarbeid som begrep og tema. I dette ligger bruk av metoder for fremskaffing av kunnskap som er å betrakte som evalueringer. Mer informasjon om dette finnes på nettstedet www.kunnskapssenteret.no
Statens helsetilsyn, http://www.helsetilsynet.no , gjennomfører tilsyn med tjenestene. Systemrevisjon gjennomføres med at kommunen sender inn all dokumentasjon, og helsetilsynet gjennomfører besøk med fokus på om det er samsvar mellom tjenestens lovkrav og hva den faktisk yter. Man ønsker på denne måten å bidra til forbedringsprosesser i tjenestene.
Sammenligning av måltall og produksjonstall mellom tjenester benevnes som ”Benchmarking”. Dette har har KS med nettstedet www.bedrekommune.no hatt fokus på. Her blir både produksjonstall fra blant annet KOSTRA og kommunale brukerundersøkelser sammenlignet mellom de kommunene som deltar.