Fokus på brukermedvirkning og sosialt nettverk er ofte kjennetegn på god praksis. Det å leve i et parforhold, ha en fortrolig venn eller et nettverk, viser seg å være viktig for vår helse. Når forskning viser at våre sosiale kontakter har betydning, kan en undre seg over at behandlingsapparatet tradisjonelt i liten grad har forholdt seg til familie og nettverk som en ressurs.
Av ulike grunner vil det personlige nettverkets mulighet til å være ressurspersoner variere. Noen ganger vil de være i en situasjon der de ikke har mulighet, ønske eller kapasietet til å involvere seg. I noen tilfeller ønsker mennesket av ulike grunner begrenset, eller ingen kontakt med sitt personlige nettverk. Selv om dette skal respekteres, bør helsevesnet vurdere om de kan bidra til å bedre situasjonen.
Formålet med å arbeide familie og nettverksorientert er å kunne ivareta brukeren og nettverkets behov for deltakelse, støtte og omsorg
Noen sentrale elementer i familie og nettverksarbeid:
Ingen kjenner meg så godt som meg selv. Jeg vet selv hvem og hva som er viktig for meg, hvilke drømmer, ønsker og mål jeg har. Selv om andre mener at jeg skulle tatt andre valg har jeg en valgfrihet til selv å velge måten å leve på. Min forventning til mitt sosiale nettverket og de profesjonelle er at de skal gi meg kunnskap - slik at jeg kan ta mine egne valg.
Mitt sosiale nettverk kjenner mange av mine sider gjennom kontakt med meg. De har sett hvordan jeg tidligere har reagert og tatt tak i vanskelige situasjoner. Dette kan komme godt med, og er som regel kunnskap som både jeg og de profesjonelle ikke har kjennskap til. I tillegg sitter de inne med kompetanse om seg selv og sine behov. Ofte vil de ha mange spørsmål, tanker og bekymringer i forhold til å stå nær en som strever med livet sitt.
De profesjonelle har kunnskap i kraft av utdanning, gjennom teori og praktisk erfaring. I tillegg forventer jeg at de tar i bruk erfaringer fra eget levd liv.