Minst 90 000 barn og unge har mor eller far som er psykisk syke.
Det er grovt anslått at minst 90 000 barn bor med en forelder som mottar behandling for psykiske problemer. Disse barna er i en risikosituasjon for selv å bli psykisk syke dersom de ikke tidlig mottar adekvat hjelp.
Forskningsrapporter dokumenterer at barn og unge som vokser opp med psykisk syke foreldre ikke blir tatt på alvor av hjelpeapparatet, og at hjelpen de får er tilfeldig og uforutsigbar.
Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i helsepersonell-loven og lov om spesialisthelsetjenesten. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010. Hensikten er å sikre at barn i målgruppen blir fanget opp tidlig, og at det igangsettes prosesser og tiltak som gjør barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen. Videre er formålet å forebygge problemer hos barn og foreldre. Bestemmelsene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester.
Helsedirektoratets rundskriv om barn som pårørende omhandler de nye lovbestemmelsene, og gir utfyllende kommentarer til disse. Innholdet skal gi nødvendig informasjon til helsepersonell og annet personell i kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og private institusjoner.
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at satsningen på barn som pårørende fortsetter. Det er foreslått en bevilgning på 21 millioner kroner i 2011 til dette formålet. I forslag til statsbudsjett for 2011 fremkommer det dessuten at regjeringen vi bruke fem millioner til forskning på barn som pårørende.
Hese- og omsorgsdepartementet har opprettet et nasjonalt kompetansenettverk for å bedre oppfølgingen av disse barna. Nettverket har fått navnet BarnsBeste, og jobber med å samle, systematisere og formidle kunnskap og metodikk. Formålet er å forebygge og behandle problemer hos barn med foreldre som er rammet av sykdom og/eller rusproblemer. Sørlandets sykehus HF leder og koordinerer nettverket. På senteret sin hjemmeside finnes informasjon om tiltak, litteratur, filmer, lovbestemmelser og andre ressurser.
Nettverket bidrar til at institusjoner og tjenester på en mer systematisk måte identifiserer og følger opp de barna som trenger det. Det er også en målsetting å ha fokus på innsamling og formidling av kompetanse rettet mot barn med minoritetsbakgrunn.
BarnsBeste legger til rette for kunnskapsoverføring mellom fagmiljøer, etater, behandlingsnivåer, universiteter og høgskoler. Kompetansenettverket holder kontakten mellom fagmiljøer, etater, behandlingsnivåer, universiteter og høgskoler i alle deler av landet. Innholdet i nettverksmøtene kan være idedugnader, konferanser og ulike former for erfaringsutveksling.
Formål og oppgaver for BarnsBeste kan oppsummeres slik:
• Samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn som pårørende fra Norge og andre land.
• Samle, systematisere og formidle kunnskap til tjenestene om gode samhandlingstiltak.
• Legge til rette for nasjonal kompetanseoppbygging gjennom initiativ til forskning og fagutvikling og ved rådgivning og veiledning til sentrale helsemyndigheter og til helsetjenesten.
• Innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske minoriteter.
• Kompetanseoppbygging som kommer barn og unge direkte til gode skal prioriteres