Tvang og makt

Den enkeltes selvbestemmelsesrett og frihet er helt sentrale verdier i vårt samfunn og det rettslige utgangspunktet er at bruk av tvang og makt overfor individet er ulovlig og kan føre til strafferettslige reaksjoner. Det gjelder imidlertid unntak fra dette hovedprinsippet i situasjoner der tvangsbruk betraktes som nødvendig og forsvarlig for å ivareta andre viktige rettsgoder som for eksempel liv, helse og sikkerhet.

I det psykiske helsevernet i Norge snakker man om tre hovedformer for bruk av tvang: Tvungent psykisk helsevern, tvangsbehandling og tvangsmiddelbruk. Disse er hjemlet i Psykisk helsevernloven og gjelder spesialisthelsetjenestens anledning til bruk av tvang i undersøkelse og behandling av psykiske lidelser. Psykisk helsevernloven hjemler ikke bruk av tvang og makt i det psykiske helsearbeidet i kommunene, men det kan likevel være juridisk belegg for bruk av tvang i enkeltsituasjoner, da etter andre lovverk.

Flertallsregjeringen (2009-2013) ønsker å fortsette arbeidet med å redusere bruken av tvang i de psykiske helsetjenestene.

I juni 2010 ble det opprettet et utvalg som skal gjøre en gjennomgang av lovgrunnlag som regulerer tvangsbruk ved undersøkelse og behandling av psykisk syke, og det er også iverksatt en ny nasjonal strategi som skal erstatte dagens ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern”.

Kommunene skal involveres i dette arbeidet, spesielt i de deler som angår tvangsinnleggelse, utskrivning til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og utskrivning til frivillige løsninger, og det er et mål at helseforetakene, sammen med kommunene i opptaksområdet, etablerer lokale tvangsreduserende tiltaksplaner og relaterer disse til samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommunene.

Sentrale elementer i arbeidet med den nye tiltaksplanen vil være:

• Kompetanseheving og undervisning i temaer som frivillighet i behandling, mestringsfremmende metoder, lavterskeltenkning, menneskerettigheter, etikk, lovbestemmelser, praksis, årsaker og effekter knyttet til bruk av tvang og husordensregler mv.

• Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud, brukerstyrte plasser, ambulante team, individuelle planer, inkludert rettighetskontrakter og kriseplaner.

• Regelmessig og reell involvering av brukere og pårørende i evaluering og bruk av behandlingsmetoder og rutiner for pasientoppfølging.

• Forpliktende, løpende samarbeid mellom kommuner og helseforetak og regelmessig dialog med lokale statlige og kommunale aktører.

• Verdige og skånsomme transportordninger, herunder å legge til rette for å redusere bruk av politiet til transportoppdrag.

• God tilgjengelighet, også utover ordinære åpningstider, herunder vurdering av alternativer til legevakt for å møte behov.

• Rutiner for kvalitetssikring av tvangsbruk og riktig og konsekvent dataregistrering.

• Tiltak for å sikre at bruk av tvang ikke vedvarer lenger enn nødvendig.

• Hensiktsmessig utforming av bygg som understøtter åpenhet og tillit mellom tjenesten og pasienten.

• Refleksjon rundt egen praksis, forståelse av lovverk og bruk av formelle og uformelle former for tvang.

• Her kan du lese mer:

Brev til de regionale helseforetakene fra HOD

Brev til KS fra HOD

Tvangsforskning.no