Kunst og kultur kan avmystifisere psykiske lidelser ved å skape forståelse for at det sårbare er et generelt menneskelig trekk og ved å gjøre grensen mellom "normalt" og "unormalt" mindre tydelig. Det gir samtidig mulighet for nye aktiviteter og metoder innen psykisk helsearbeid. Helse kan fremmes gjennom gode kulturopplevelser, ved å gi muligheter til å uttrykke og skape noe, ved å gi rom for refleksjon og ved å stimulere intellekt og følelsesliv.
En rekke offentlige utredninger peker på behovet for utvikling av kompetanse i et kultur- og helseperspektiv. I kommunene bør dette planlegges i samarbeid mellom ulike etater og med blant andre brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som for eksempel kunstnere. Det bør utvikles et tverrtjenestelig samarbeid for å utvikle kunst- og kulturtiltak spesielt rettet mot og tilrettelagt for mennesker med psykiske vansker.
Det finnnes en rekke kunst- og kultursatsinger det er mulig å lære av:
- "Kultur og helse" var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturråd og Sosial og helsedepartementet i åra 1997 til 1999. Målet med prosjektet var å styrke lokalsamfunnets og kommunenes innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med utgangspunkt i det lokale kulturliv. I 35 lokale prosjekter sto arbeid rettet mot såkalte marginaliserte grupper sentralt. Evaluering av prosjektet konkluderer med at kulturtiltak syntes å ha bidratt til bedre helse på to måter: 1) aktivitetene hadde skapt trivsel og samvær som har trukket isolerte grupper og enkeltpersoner inn i et sosialt miljø og 2) selve kulturopplevelsen har gitt menneskene livsinnhold.
- Nasjonalt knutepunkt i Levanger ble etter initiativ fra Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet opprettet som et ledd i å videreføre arbeidet fra ”Kultur og helse”-prosjektet. Levanger kommune har ansvaret for driften av nettstedet til det nasjonale nettverket av kommuner i Norge som satser på kultur og helse i sitt daglige helse- og rehabiliteringsarbeid.
- Prosjektet ”Kunst, kultur og psykisk helse 2010-2014 ” i Bergen legger vekt på videreutvikling av tilbud innen ulike kunstneriske uttrykk, kunnskap, kompetanseheving og informasjonsformidling. Sentralt er også inkludering av mennesker med psykiske helseplager i lokalt kulturliv. Dette er et nasjonalt nyskapende arbeid.
- Prosjektet "Kultur og helse" i Sunndal kommune konkluderer slik: Bevisst tilrettelegging av kulturtilbud til utsatte grupper har styrket kommunens helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid.
- KRAFT er et kunst- og kulturfaglig samarbeidsprosjekt med fokus på psykisk helse. Prosjektet arbeider med å fjerne fordommer og tabuer knyttet til psykisk sykdom ut fra et kunst- og kulturfaglig perspektiv. Prosjektet samarbeider med Bergen kommune.
- Inderøy kommune i Nord-Trøndelag ble i 1996 kåret til landets kulturkommune. Der jobbes det for at kulturarbeidet skal bidra til å gi opplevelser og aktiviteter som fremmer helse, trivsel, skapende evner, kvalitet og særpreg.
- Bergen kommune har flere dag- og aktivitetstilbud: Amalie Skrams hus er en selvstendig stiftelse som drives som et brukerstyrt, kreativt senter med en rekke tilbud om å være skapende innen kunst og kultur. Fredheim kurs- og aktivitetshus tilbyr kurs innen en rekke kreative områder.
- Mange har gode erfaringer med å engasjere lokale kunstnere: Leistad DPS (nå Nidaros DPS) og Høgskolen i Sør-Trøndelag samarbeidet om prosjektet ”Teater gir mestring ”, som ble til gruppa Institusjonsteateret (Iteatret). Prosjektet munnet ut i en kabaret i tett samarbeid med lokale kunstnere fra Trondheim. Materialet var laget av pasienter og brukere.
- Porsgrunn kommune, Porsgrunn distriktspsykiatriske senter og Høgskolen i Telemark samarbeider om kulturtiltak og helsetiltak for mennesker med psykiske lidelser og arbeider med å videreutvikle samarbeidet med lokale kunstnere. Opplysninger finnes på Nasjonal knutepunkts nettsider.
- Tilbudene ved aktivitetshus og dagsentra omfatter som regel også kunst- og kulturaktiviteter, og kulturtilbud finnes også omtalt i beskrivelsen av aktivitetshusene. Når man engasjerer kunstnere i lokalt psykisk helsearbeid, er det ikke nødvendig at de har kunnskap om psykiske lidelser, men hvis brukerne har alvorlige psykiske lidelser, må det finnes noen ansatte med klinisk kompetanse.