Målsettingen for selvhjelpsarbeid er forandring, ikke løsning. Selvhjelp er den bevisste forandringen av sitt eget indre, egne handlinger og dermed livssituasjon. Dette innebærer en holdningsendring; selvhjelp er å endre seg selv, altså det motsatte av det vi er opplært til, å endre de andre.
Begrepet selvhjelp er knyttet til ulike former for aktiviteter og metoder. Det finnes også ulike definisjoner av selvhjelp. Men for alt selvhjelpsarbeid gjelder derfor å sette i gang de ressurser den enkelte har iboende i seg selv.
”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.” (Angstringen, 1992)”
Brukerorganisasjoner har stått for størstedelen av selvhjelpsarbeidet i Norge. Men etter hvert har også profesjonelle benyttet seg av selvhjelpsmetodikk i sitt arbeid.
På myndighetsnivå sees selvhjelp som en del av å legge til rette for egenmestring og brukermedvirkning. Grunnprinsippene er selvstendighet og evne til å mestre eget liv, noe som kan gi livskvalitet og øke den enkeltes evne til å delta i samfunnet.
I Nasjonal plan for selvhjelp (St melding 16 2002 – 2003) avklares at ”en satsing på selvhjelp ikke sees som en avlastning for det offentlige hjelpeapparat, men som et viktig supplement eller et alternativ til profesjonell hjelp.
Noen sentrale elementer i selvhjelpsarbeidet:
- For mange brukerorganisasjoner har alt selvhjelpsarbeid en flat struktur. I følge dette synet er det ingen profesjonelle hjelpere i en selvhjelpsgruppe. Alle er deltakere. Alle har ansvar. Og basisen for arbeidet er kunnskap om felles problematikk.
- Selvorganisert, igangsatt og forsterket selvhjelp er ulike kategorier. I litteraturen om selvhjelp er en kritisk til å betegne det som en selvhjelpsgruppe dersom det deltar profesjonelle eller eksterne veiledere. Begrunnelsen er at det bryter med grunnprinsippet om autonomi og likeverdighet i relasjoner mellom igangsettere og deltakere. Igangsetterrollen er sentral innenfor selvhjelp. Flere av brukerorganisasjoner hevder at den rene selvhjelpsgruppen oppstår spontant og er organisert av selvhjelpsorganisasjoner. Forsterket (eller ledet) selvhjelp er grupper eller tiltak hvor profesjonelle leder selvhjelpsarbeidet. Likemannsgrupper er selvhjelpsgrupper som hvor igangsetterrolle ivaretas av likemann til de som deltar i gruppen. Det kan være en som har de samme erfaringer med f. eks angst og depresjon, som har bearbeidet sine erfaringer.
- I løpet av 2010 vil det bli utarbeidet en oppdatert utgave av Nasjonal plan for selvhjelp, basert på de erfaringer og den kunnskapen som er blitt gjort siden planen ble satt ut i livet. Målet er å gjøre planen til et godt arbeidsverktøy for alle de som ønsker å drive med selvorganisert selvhjelp i Norge.
- Selvhjelp Norge ble etablert i 2006. På Oppdrag fra Helsedirektoratet er de sentrale i å iverksette Nasjonal plan for selvhjelp(St.meld. nr. 16 (2002–2003). Fra 2010 er de etablert regionale knutepunkt for selvhjelp i flere deler av landet. Disse knutepunktene skal bidra til å igangsette, gi opplæring i og formidle erfaringer med selvhjelpstiltak. Se selvhjelp Norges nettsider for en oversikt over knutepunktenes arbeid
