Vi mennesker er sosiale vesen med behov for å oppleve nærhet og tilhørighet. Sosiale nettverk gir følelsesmessig og materiell støtte, hjelp til å orientere seg i omverden og hjelp til å mestre problemer. For mennesker med psykiske vansker utgjør familiemedlemmer og profesjonelle hjelpere ofte det viktigste nettverket. Men mange opplever at fagfolk er lite opptatt av deres sosiale situasjon.
Ansatte i psykisk helsearbeid skal først og fremst legge til rette for deltakelse på allmenne arenaer som kafé, bowling, trim, sangkor og så videre. Men det må også etableres egne sosiale møteplasser med ulike former for samvær. Noen kan drives av brukere med lite eller ingen involvering fra ansatte, mens andre krever fast personale.
Mange norske kommuner har etablert ulike typer aktivitetshus, dagsentra og liknende møteplasser, som ofte er spesielt tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser.
Noen viktige erfaringer og nyttige linker:
- Den enkelte bruker må ha mulighet til selv å velge grad av nærhet. Det må være gjensidighet og likeverd mellom brukere og ansatte på møteplassen, og alle må føle seg respektert og verdsatt som den man er.
- For en del mennesker med psykiske lidelser er det praktiske grunner til at de ikke kan delta i ordinære aktivitetstilbud, som for eksempel dårlig økonomi, manglende transport og manglende følge. Her kan trolig enkle tiltak bidra positivt.
- Når en person får en alvorlig psykisk lidelse rammes også hans eller hennes sosiale nettverk. Det psykiske helsearbeidet må derfor omfatte familien og noen ganger venner, naboer og andre. Det kan være avgjørende for å lykkes og bidra til å forebygge innleggelser. Ansatte kan trekke nettverket inn i planlegging av tjenester og aktivitetstilbud hvis brukeren ønsker det, og folk i nettverket kan være tilgjengelige for råd og hjelp ved behov.
- Mennesker med psykiske lidelser er ekstra sårbare i møte med andre, og det kan være et poeng å vite noe om bakgrunnen. Noen kan ha liten evne til å se andre og forstå hva som foregår i samhandlingen. Andre strever med tidligere negative erfaringer. En med schizofreni og autistiske trekk har gjerne behov for struktur, tydelighet og forutsigbarhet. En med tidligere negative erfaringer med samhandling, kan få nye og annerledes erfaringer hvis hjelperen er trygg, ikke lar seg avvise og viser at hun/han er til å stole på.
- Balanse mellom støtte og utfordring er avgjørende. Atmosfæren ved en sosial møteplass må gi støtte nok til at folk kan føle seg trygge og utfordring nok til å kunne skape vekst og utvikling. Samtidig må det være lov å ikke endre seg, i alle fall ikke akkurat nå.
- Å møte mennesker med liknende erfaringer som en selv, kan også gi trygghet og styrke og øke motet til å komme i kontakt med andre.
- Det kan være skrekkelig slitsomt å ha psykiske plager. Noen ganger trenger man hvile og ikke aktivitet, så det må etableres treffsteder som gir mulighet for begge dele.
- Arbeid er viktig for folk, men for dem som ikke har muligheten for eller ikke ønsker ordinært arbeid, kan meningsfulle aktiviteter være akseptable alternativer. De kan også gi struktur i hverdagen, opplevelse av å være til nytte og å gjøre noe som har betydning for noen. Det er et kommunalt ansvar å legge til rette for aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser som ikke kan nyttiggjøre seg ordinære aktivitetstilbud.
- Aktivitetene må oppleves som meningsfulle og nyttige, og det må være gjøremål som folk kan mestre. Det bør skapes miljøer der den enkelte deltar, hører til og er etterspurt.
- Noen ganger må ansatte kanskje bistå i å fremme mot til å utvide enge grenser. Ofte kan det være viktig med mye oppmuntring og hjelp i starten, for eksempel i form av god informasjon, grundige forberedelser, oppfølging og så videre. Hvordan den enkelte blir møtt er av avgjørende betydning.
- Mennesker med psykiske lidelser er forskjellige, så det må utvikles et mangfold av arenaer og aktiviteter ut fra ulike ønsker, interesser, kjønn, alder og funksjonsevne. Aktivitetssentra har for eksempel flest middelaldrende, kvinnelige brukere, så det er viktig å utvikle tilbud også for ungdom og menn.
- Mange brukere ønsker andre åpningstider enn den ordinære kommunale arbeidstid, og disse bør etterkommes. Høytider er for eksempel en vanskelig tid for mange.
- Fritid for alle er en egen kunnskapsbank for tilrettelegging av fritidsaktiviteter for andre: http://fritidforalle.com/
- Fritid med bistand er et tiltak med en egen metodikk for å hjelpe folk i gang med aktivitet. :http://www.fritidmedbistand.no/
- Villa Utsikten på Lillehammer er et møtested der mennesker med psykiske problemer kan møtes og bruke sin kreativitet, delta i sosialt samvær eller være med å utføre arbeidsoppgaver knyttet til huset.http://www.lillehammer.kommune.no/artikkel/113622/5046:26951
- Se også Helsedirektoratets tiltaksplan for pårørendearbeid. http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00009/IS-1349_9318a.pdf