Sentralt i utviklingen av ny praksis står spørsmålet om hvordan psykiske lidelser forstås, hva de er uttrykk for og hvilke modeller man, både individuelt og sosialt, kan bruke for å forstå dem. Dette er viktige spørsmål for alle fagmiljøer som er involvert og for hvordan det psykiske helsearbeidet skal utvikles videre.
Psykiske lidelser kan forstås på høyst ulike måter. I et medisinsk perspektiv blir det lagt vekt på den psykiske lidelsen som en sykdom knyttet til nevrobiologisk feilfunksjon. Andre perspektiver legger mer vekt på subjektive erfaringer med lidelse, og på at lidelsene er avhengige av sosiale og kulturelle forhold. Det siste perspektivet vektlegger sterkere menneskenes forhold til hverandre og til samfunnet. Helsearbeid for mennesker med psykiske lidelser har tradisjonelt stort sett vært tuftet på teorier og forståelser fra den medisinske spesialiteten psykiatri. For psykisk helsearbeid må kunnskapsgrunnlaget utvides. Det er bruk for kunnskap fra ulike fagfelt; både fra samfunnsfag, humanistiske fag, medisin, psykologi, pedagogikk, jus og filosofi. En slik tilnærming innebærer at det gis rom for ulike syn på kunnskap generelt og på psykiske lidelser og problemer spesielt.
Kunnskapsområdet psykisk helsearbeid er komplekst og sammensatt og rommer alt fra behandling basert på forskningsbasert kunnskap, til erfarings - og ferdighetsbasert hjelp i møtet mellom fagfolk og brukere. De ulike typene kunnskap kan være alt fra det abstrakte og teoretiske til mer konkrete og praksisnære. I forskning om psykisk helsearbeid er det viktig å gi rom for ulike former for kunnskap. Det er nødvendig å favne både randomiserte kontrollerte studier (RCT), ulike samfunnsvitenskapelige tilnærminger, samt naturalistiske, praksisnære studier og brukerbasert forskning.
Utgangspunktet i psykisk helsearbeid er hva slags kunnskap som trengs for å hjelpe en bruker som vil styre eget liv, og motta hjelp på egne premisser. Ulike former for kunnskap og kompetanse trengs for å samarbeide med brukeren om å legge til rette for og bygge opp et godt liv. Kanskje har brukeren behov for bolig, arbeid, medisinsk utredning, individuell psykoterapi og hjelp til husarbeid. Familie- og nettverkstilnærming vil kreve annen tenkning og kompetanse enn den tradisjonelle en-til-en tilnærmingen.
Utfordringen for ansatte er å respektere og anerkjenne hverandre og samhandle på tvers av ulike faglige posisjoner. Samtidig er det viktig å ha en pågående diskusjon om hvordan psykisk lidelse skal forstås og hvordan hjelpearbeide skal drives.