Utviklingen av psykisk helse - og rusarbeid i kommunene har gitt flere mennesker muligheter for tilrettelagte tilbud og mer verdige liv. Psykisk helsearbeid som fag- og praksisfelt endret seg betydelig i løpet av ti år med opptrappingsplan (1998-2008). Reformen hadde som mål å bidra til både en kvalitativ og kvantitativ bedring av tjenestene for mennesker med psykiske vansker. Norges forskningsråd har gjennomført en omfattende evaluering av reformen konkludert med at de kvantitative målene i hovedsak er nådd, men at det fortsatt er utfordringer når det gjelder innhold og kvalitet i tjenesten, samt brukermedvirkning.
Mange nye tjenester
Tradisjonell behandling basert på sengeplasser og individuell samtalebehandling er de senere årene erstattet med ambulante hjelpetilbud og oppfølging som inkluderer brukernes hverdagsliv og nettverk. Kommunene har bygd opp team og oppfølgingstjenester, treffsteder, bofellesskap, arbeidstiltak, familiesentra og ulike lavterskeltilbud. I tillegg er det bygd opp 75 distriktspsykiatriske sentra (DPS) som er en del av det lokalbaserte psykiske helsearbeidet i spesialisthelsetjenesten.
Psykisk helsearbeid i kommunene har blitt et nøkkelledd i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske vansker og problemer. Evalueringer viser at omfang og kvalitet på tilbudet varierer fra kommune til kommune. Helsemyndighetene legger derfor vekt på at dette arbeidet skal bli mer synlig og tydelig, og at den faglige kvaliteten skal styrkes. Det er blant annet utarbeidet veiledere i psykisk helsearbeid, for henholdsvis barn/unge og voksne:
Veileder i psykisk helsearbeid for voksne
Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge
Ulike perspektiv
Sentralt i utviklingen av ny praksis står spørsmålet om hvordan psykiske lidelser forstås, hva de er uttrykk for og hvilke modeller man, både individuelt og sosialt, kan bruke for å forstå dem. I et medisinsk perspektiv blir det lagt vekt på den psykiske lidelsen som en sykdom knyttet til nevrobiologisk feilfunksjon. Andre perspektiver legger mer vekt på subjektive erfaringer med lidelse, og på at lidelsene er avhengige av sosiale og kulturelle forhold. Det siste perspektivet vektlegger sterkere menneskenes forhold til hverandre og til samfunnet.
En utvidet forståelse
Helsearbeid for mennesker med psykiske lidelser har tradisjonelt stort sett vært tuftet på teorier og forståelser fra den medisinske spesialiteten psykiatri. For psykisk helsearbeid må kunnskapsgrunnlaget utvides. Det er bruk for kunnskap fra ulike fagfelt; både fra samfunnsfag, humanistiske fag, medisin, psykologi, pedagogikk, jus og filosofi. En slik tilnærming innebærer at det gis rom for ulike syn på kunnskap generelt og på psykiske lidelser og problemer spesielt. Eksempler på relevante fagteorier er salutogenese, recovery, empowerment og resilience.