En plan for det psykiske helsearbeidet er viktig for å angi retning for- og synliggjøre arbeidet. Planen er også en kunnskapsbase og et nyttig arbeidsredskap.
Kommunene er pålagt å planlegge sin virksomhet i Plan og bygningsloven og i kommuneloven. Etter plan- og bygningsloven § 20 skal ” Kommunene utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder”. Kravet innbefatter også psykisk helsearbeid i kommunen.
I rapporten Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2001-2009) er det uttrykt bekymring for en nedgang i det psykiske helsetilbudet når øremerkingen har falt bort. Midler til psykisk helsearbeid kommer som et ledd i den generelle rammefinansieringen av kommunene. Det psykiske helsearbeidet vil nå konkurrere om midler både med annet helsearbeid og med andre aktivitetsområder.
Erfaringen med en rammefinansiering som grunnlag for finansiering av psykisk helsearbeid i kommunene, tyder på at det psykiske helsearbeidet ikke uten videre vil få den prioritet som er i tråd med intensjonen. Det kan føre til at kommunale og regionale ulikheter i tilbud vil øke ytterligere i tiden som kommer. Som en følge av Opptrappingsplanens tilføring av ressurser har det i mange kommuner vokst frem et engasjement for det psykiske helsearbeidet som det er viktig å holde levende.
Noen sentrale elementer i planarbeidet:
- For å ivareta kravet om et helhetlig tilbud må aktuelle kommunale og statlige instanser som tilbyr eller bør tilby tjenester til mennesker med psykiske lidelser trekkes inn i planarbeidet. Det innebærer at en bør involvere både tjenester i helse- og sosialtjenesten og andre kommunale tjenester som for eksempel kultur- og friluftsliv og teknisk etat.
- På statlig hold er det viktig å involvere både NAV og spesialisthelsetjenesten.
- Det frivillige organisasjonslivet bør også trekkes inn i planarbeidet. De har et bredt aktivitetstilbud, hvor deltakelse i tilbudene i seg selv kan bidra til å etablere og styrke den enkelte brukers nettverk. Gjennom å inkludere de frivillige organisasjonene kan en også bidra til å heve kunnskapsnivået og legge grunnlag for holdningsendringer i befolkningen i forhold til psykiske lidelser.
- En viktig forutsetning for en god planprosess er at planen oppfattes både som styrende og fleksibel. Revisjoner av planen er arbeidskrevende. Det kan oppta ressurser fra andre prioriterte oppgaver, som for eksempelvis direkte arbeid med brukerne. Det anbefales derfor at årlige revisjoner begrenses til de områder av planen hvor dette defineres som nødvendig.
-
Et godt og grundig planarbeid er viktig for å skape forutsigbarhet for brukere og pårørende, for fagpersoner og for andre offentlige og private parter kommunen samarbeider med. Å skape forutsigbarhet og informere tydelig om de tjenester som kan forventes er god grobunn for samarbeid både på utøver- og brukernivå.
-
Godt planarbeid handler om å vite hvor en står og hvor en vil. Sørg for en god kartlegging av behov i dag og framover, tjenestene, kompetansen og øvrige ressurser som nyttes. Godt planarbeid handler mye om å redusere usikkerhet. Lag gode oversikter over behov og tjenester mv. som distribueres til alle involverte i planprosessen.
- For å sikre kontinuitet og ledelse i planprosessen kan det være lurt at planarbeidet blir ledet av en eller flere personer som både har faglig forståelse for psykisk helsearbeidsfeltet og kunnskap om kommunal planlegging/forvaltning. I mange kommuner er lederansvaret lagt til koordinator/fagleder for psykisk helsearbeid.
- Det kan også være lurt at kommunen har en kjerne som har ansvar for planarbeidet gjennom hele opptrappingsplanperioden, og for perioden etter denne. Ut over representanter fra det kommunale tjenesteapparatet og brukere anbefales det at også representanter for det tilhørende DPS’et inkluderes i denne kjernen.
- Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder som kan være til hjelp i arbeidet med planarbeidet.
