De psykiske helsetjenestene i Bergen har over mange år mottatt en del meldinger om personer som trolig er psykotiske og tilsynelatende er uten kontakt med hjelpeapparatet. Meldingene kommer fra bekymrede familiemedlemmer, naboer, venner, kollegaer eller andre. Tjenestene har respondert noe ulikt på dette, men de fleste har både gitt råd til den som henvendte seg og gjort noe for å finne mer ut av saken. Slike saker har ofte endt med en tvungen undersøkelse av lege, eventuelt innleggelse. Ikke alltid førte dette til en god hjelperelasjon i ettertid.
Slik får man kontakt
Det er nå laget en retningslinje der alle henvendelser sluses inn gjennom Livskrisehjelpen ved Bergen legevakt. Der får den som henvender seg råd om hvilken hjelp som er aktuell, om hva de selv kan gjøre og hvordan de best kan forholde seg. Den som henvender seg kan selv møte på legevakten eller ringe. Livskrisehjelpen mottok i 2009 totalt 280 henvendelser der årsaken var bekymring for andres problemer, dette utgjør cirka 25 prosent av de totale henvendelsene.
Oppfølging av meldingene
Der det er grunnlag for å følge opp saken, meldes den videre til det lokale ambulante teamet i Psykisk helse i aktuell bydel. Disse kontakter fastlegen, personens nettverk forøvrig og personen selv, med mål om å bekrefte eller avkrefte om det er snakk om en psykotisk tilstand som trenger hjelp. Det er viktig å ikke dele taushetsbelagt informasjon når en gjør slike undersøkelser. Henvendelsen kan noen ganger ende ut i at bekymringen kan avkreftes, det finnes andre forklaringer på situasjonen. Noen ganger er personen psykotisk, men klart i sin rett til å takke nei til hjelp likevel. Andre ganger er det svært alvorlig og tvungen undersøkelse gjøres raskt.
Men flere ganger velger tjenestene å legge opp til en slags "vedholdende invitasjon" der det gradvis kan bygges en relasjon som gjør at personen åpner for mer aktiv hjelp. I mange tilfeller er dette å foretrekke heller enn en rask tvungen inngripen som skaper traumer og ytterligere motstand mot å ta imot hjelp. Noen ganger er det også viktig å følge med via noen i nettverket for å hindre at alvorlige situasjoner utvikler seg uten at de fanges opp.
Alle henvendelser og aktiviteter i tjenestene skal dokumenteres, og personen selv skal alltid informeres om sin rett til å lese det som skrives - med de unntak som står i Pasientrettighetslovens §5.1
Vi tror at dette opplegget bidrar til at det blir mindre "skjult nød" og samtidig at bruk av tvang reduseres. Både Mental Helse og Pårørendeforeningen har deltatt i å utforme denne retningslinjen gjennom sitt arbeid i kvalitetsgruppen for psykisk helse i Bergen kommune.
Les mer om Retningslinjen om Bekymringsmeldinger vedr personer som kan ha en alvorlig psykisk lidelse og som ikke selv søker eller ønsker hjelp.