Et tiltak som gir bistand til unge under behandling og trenger støtte til å finne fram til ordinært arbeid. Arbeid og behandling foregår parallelt med fokus på individuell tilrettelegging. JobbResept har som fokus å skaffe arbeid ut fra egne interesser, ønsker og behov og følge deltagerne på arbeidsplassen.
Les mer her.
I en mastergrad fra 2009 har forfatteren Irene Grini sett på opplevelse av mestring i arbeidsrettet rehabilitering, spesielt med fokus på empowerment og motivasjon.
Hensikten med studien var økt forståelse og kunnskap om hvordan unge voksne med moderat til alvorlig psykisk lidelse opplevde å mestre arbeid.
Prosjektet var tilknyttet Avdeling Unge Voksne (AUV) ved Psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) i samarbeid med NAV. IPS- metoden anvendes i oppfølging av deltakerne på arbeidsplassen tilknyttet JobbResept. Les mer om IPS her.
Undersøkelsen har en fenomenologisk tilnærming som vektlegger den enkeltes opplevelse, erfaring og livsverden. I dybdeintervju med to menn og tre kvinner i alderen 21 til 30 år har forfatteren utforsket mestring, empowerment og motivasjon knyttet til deltagelse i arbeidslivet.
Gjennomgang av internasjonal og skandinavisk forskning viser at arbeid med bistand er et viktig virkemiddel som kan brukes for å øke deltakelse i yrkeslivet for personer med psykiske lidelser.
Individual Placement and Support (IPS) eller individuell jobbstøtte, er en evidensbasert metode som har solid empirisk støtte for å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeidslivet. Forfatteren hevder at IPS modellen er en klargjørende modell for arbeid med bistand.
Sysselsetting er viktig for opplevelsen av velvære og innflytelse over eget liv. Mange mennesker frykter stigmatisering på grunn av psykisk lidelse i arbeidslivet, samtidig som ønsket om sosial integrering og mestring er betydningsfull.
Møller (2005) påpeker at yrkeshemmede med psykiske lidelser er en heterogen gruppe og konkluderer med at det ikke er spesielt hensiktsmessig å utforme egne tiltak rettet mot gruppen. Yrkeshemmede med psykiske lidelser ser ut til å ha god nytte av arbeid med bistand, fordi tiltaket er individorientert, fleksibelt og rettet mot ordinære arbeidsmarkedet.
Ut i fra de beskrevne forskningsresultatene ser arbeid i seg selv ut til å ha positiv effekt på helse og livskvalitet blant personer med schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser. De som var i IPS prosjekter og/ eller i ordinært arbeid var mer fornøyd med dagliglivet og ble vurdert som bedre fungerende en de som var i andre typer aktiviteter og/ eller ikke hadde spesielle tilbud om aktiviteter.
Menneskets velvære og behov for innflytelse over eget liv i form av mulighet til sysselsetting med lønn i ordinært arbeid står sterkt.
Rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser har lenge vært basert på at de i størst mulig grad må skånes for stress (Corrigan et al., 2008, Anthony et al., 2002). På bakgrunn av nyere forskning kan vi nå si at dette ofte har resultert i en for forsiktig satsing på arbeidsrettet rehabilitering, særlig av psykosepasienter.
I prosjektet var terskelen for å prøve seg i arbeid lav. Informantene formidlet at når de fikk brukt egne interesser og føle seg til nytte, bidro dette til økt selvforståelse og bedre mestring i arbeidssammenheng. For noen hadde dette også positiv innvirkning på privatlivet.
Den psykiske lidelsen var nødvendigvis ikke hemmende hvis informanten opplevde seg sett, hørt og ivaretatt. Flere følte seg annerledes og når andre tvilte på deres mulighet til å mestre, opplevde de seg tappet for energi. Dette kunne resultere i at de følte seg stigmatisert, noe som var forbundet med skam.
Informantene opplevde i forskjellig grad at de utviklet seg. Å tro på egne evner var betydningsfullt for å øke opplevelsen av empowerment. Informantene erfarte at det nyttet å prøve seg. Noen beviste for seg selv at det var mulig å mestre noe som i utgangspunktet var negativt.
Flere informanter viste tydelig stolthet over å være i arbeid og gjøre konkrete arbeidsoppgaver, noe de tilsynelatende brukte mye energi på å få til. Flere av informantene formidlet at de fant sider av seg selv de ikke var klar over. De mestret situasjoner som nødvendigvis ikke bare var positive.
Når de erfarte mestring, ga det mot og opplevelse av stolthet. Informantene i studien reflekterte over livet og hva de klarte og ikke klarte. Ikke alle følte seg betydningsfulle gjennom deltakelse i JobbResept. Likevel snakket de om at de følte seg betydningsfulle i andre sammenhenger som blant venner og i nytt arbeid.
Betydningen av tilbakemeldinger fra andre signifikante i informantenes liv varierte. Noen fikk flere positive tilbakemeldinger, andre fikk lite eller ingen. Det som imidlertid var felles hos de fleste, var positive tilbakemeldinger fra behandlerne.
Flere av informantene opplevde at de grep de muligheter som fantes gjennom deltakelsen i JobbResept og at tiden var inne for å gå videre. Alle hadde satt seg et mål videre, det være seg en konkret utdanning for eksempel ta opp tråden der de hadde vært når de ble syke eller å begynne i arbeid. Noen hadde planer om yrkesutdanning der de kunne få bruke sine interesser og ressurser. Informantene opplevde framgang og at de hadde utrettet noe i tidsrommet fra de startet i JobbResept og fram til intervjuets start.
Deltakelse gjennom JobbResept bidro til at flere av informantene klarte å snu følelsen av skam til positive følelser som blant annet stolthet. De fleste informantene fortsatte på veien videre. Informanten som var i fast arbeid, opplevde å ha større kontroll og mer makt i eget liv. Noe som i neste omgang førte til økt empowerment.
Grini, Irene (2009): Arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne med psykiske lidelser. Om betydning av empowerment og motivasjon i opplevelsen av å mestre. Masteroppgave i helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv. Universitetet i Stavanger.