I denne artikkelen presenterer overlege ved sykehuset Levanger, Terje Torgersen og kollegaer ved NTNU, en oversikt over forskning på effekten av medikamentell og psykoterapeutisk behandling av voksne med ADHD.
Artikkelen er publisert i Neuropsychiatric Disease and Treatment (2008).
Artikkelen tar utgangspunkt i at det forholdsvis nylig er kjent og akseptert at ADHD også forekommer hos voksne. Forekomst av diagnosen og dens symptomer er imidlertid fremdeles omdiskutert.
Det finnes etter hvert flere studier som kan dokumentere at bruk av sentralstimulerende legemidler (for eksempel Ritalin og Concerta) har en positiv kortidseffekt på ADHD-symptomer både hos barn og voksne.
Samtidig viser forskningslitteraturen at 20-50 % av voksne ikke har nytte av medikamentell behandling – eller må avslutte denne på grunn av plagsomme bivirkninger.
Voksne med ADHD har svært ofte samtidig problematikk (komorbiditet), som angst, depresjon og rusmisbruk. Dette kompliserer både den diagnostiske prosessen og behandlingen.
Torgersen og kollegaer har studert nærmere hva forskningslitteraturen viser når det gjelder effekt av medikamentell – og psykoterapeutiske behandling av voksne med ADHD.
Den primære hensikten har vært å undersøke hvilke resultater tidligere studier kan vise til når der gjelder effekt av behandling på komorbide tilstander, så vel som de ADHD-spesifikke symptomene.
Artikkelen belyser i tillegg hvilken betydning medikamentell behandling og psykoterapi har for pasientenes livskvalitet og ønske om å fortsette i behandling over tid.
Artikkelen er basert på en gjennomgang (review) av relevante randomiserte kontrollerte studier på effekter av medikamentell behandling (både sentralstimulerende og ikke-sentralstimulerende legemidler) og psykoterapi hos voksne med ADHD.
Det er foretatt litteratursøk i elektroniske databaser (Pubmed, EMBRACE, PsycINFO og Cochrane) frem til januar 2007, med utgangspunkt i visse søkekriterier.
Litteratursøket identifiserte i alt 33 studier av effekter av medikamentell behandling, og tre studier av effekter av psykoterapi. Studiene har benyttet en rekke ulike utfallsmål. Mange har imidlertid anvendt skalaen “Clinical Global Impressions” som mål på behandlingseffekt.
De fleste studiene av medikamentell behandling viser positive kortidseffekter på ADHD-symptomer.
Randomiserte kontrollerte studier av langtidseffekter av medikamentell behandling er imidlertid fremdeles fraværende, noe som delvis kan skyldes at en relativt høy andel av voksne pasienter med ADHD som behandles medikamentelt velger å avslutte behandlingen etter forholdsvis kort tid.
Den tilgjengelige forskningslitteraturen sier også lite om betydningen av pasientens tilleggsproblematikk for effekt av behandlingen.
Videre gir ingen av de identifiserte studiene evidens for at medikamentell behandling har positiv effekt på pasientenes tilleggsproblematikk, som for eksempel angst og depresjon.
Det er gjennomført forholdsvis få studier av effekter av psykoterapi på voksne med ADHD. De tre studiene som er identifisert her kan imidlertid vise til lovende resultater.
Effektene av kognitiv terapi er sammenlignbare med hva man har oppnådd med medikamentell behandling.
Forfatterne konkluderer at det er evidens for positive effekter av både medikamentell behandling – og psykoterapi i behandling voksne med ADHD.
Effekten av kognitiv atferdsterapi er etter hvert godt dokumentert. Klinikere oppfordres derfor til å tilby denne terapiformen.
Samtidig fremheves behovet for flere kontrollerte langtidsstudier av effekt av behandling på ADHD-pasientenes tilleggsproblematikk.